Sorg og seier

Denne veka har Piratpartiet både gode og triste ting å melde.

I går fekk vi det triste bodskapet om at den klaraste røysta mot Datalagringsdirektivet, Georg Apenes, er daud. Apenes var direktør i Datatilsynet, og som dei gode nekrologane vi har lese nemnar, sette han personvern på dagsorden i Noreg.

Piratpartiets sentalstyre er svært takknemlege for arbeidet og engasjementet til Apenes. Utan den massive motstanden mot Datalagringsdirektivet som han stelte i stand hadde nok ikkje Piratpartiet gjort eit så sterkt førstegongsval som vi gjorde i 2013. Ironisk nok var ikkje Apenes pirat, men Høgre-mann. Det hindra han likevel aldri i å seie ifrå om utvikling av politikk av såg på som udemokratisk eller eit overtramp mot borgarrettar. Han sette i gong kronerulling for å finansiere eit søksmål mot styresmaktane då DLD blei vedtatt. Personleg kan eg takke Apenes og Digitalt Personvern for at nettpolitiske spørsmål står så høgt på den politiske prioriteringslista mi.

Samstundes som vi sørgar over tapet av Georg Apenes fyller Wikileaks 10 år i dag. Jubileet blir feira i Berlin og over heile Internett. Wikileaks har kome med viktige bidrag til verdas ytrings- og pressefridom.

Wikileaks sitt virke kan førast tilbake til ein stor gjeng frivillige bidragsytarar. Nokre av dei har måtte betale ein høg pris for engasjementet sitt. Grunnleggar Julian Assange har vore i Ecuador sin ambassade i London i fyre år no, og kjempar framleis mot å bli utlevert til amerikanske styresmakter. Jeremy Hammond sit framleis i fengsel for å ha brote seg inn i datasystema til den private etterretningstenesta Stratfor og å ha gitt dokumenta han fann der vidare til Wikileaks. Dei blei offentleggjorde som Global Intelligence Files saman med den tyske TV-kanalen ARD i februar 2012.

Den som har vore hardast ramma av sanksjonane mot Wikileaks er Chelsea Manning, som sto bak lekkasjane av Warlogs, Diplomatic Cables og Collateral Murder. Ho blei dømt til 35 års fengsel i 2013, og sit fengsla i det militære høgsikkerheitsfengselet i Fort Leavenworth i USA.

I piratrørsla finst det mange støttespelarar til Wikileaks. Birgitta Jónsdóttir, alltingsrepresentant og admiral for piratane på Island, hjelpte til med produksjonen av Collateral Murder. På grunn av det blei Twitter tvinga til å gje amerikanskje styresmakter tilgong til direktemeldingane hennar. Birgitta har forlate Wikileaks blant anna fordi ho meinte for mykje personleg informasjon blei spreidd, utan at det hadde relevans for aktivismen Wikileaks var grunnlagd for å drive med. Ho jobbar framleis hardt for at verdssamfunnet skal yte rettferd for Chelsea Manning og andre varslarar, og har mellom anna nominert Manning og Snowden til Nobels fredspris.

imb
Birgitta med ei støtteerklæring til Chelsea Manning

Den tyske piraten Theodor Reppe registrerte domenet wikileaks.de allereie i 2006, noko som viste seg å vere nyttig då wikileaks.org blei sperra i desember 2010. Den 23. mars 2009 blei leilegheita han budde i ransaka etter at Wikileaks offentleggjorde dei hemmelege listane over sperre nettstader, der blant anna wikileaks.de var å finne. Reppe blei skulda for å ha spredd overgrepsbilete av mindreårige. Han stod på sitt om at dette ikkje var sant, og blei til sist frikjent frå alle skuldingane.

benutzerfoto_morphium_2005

For å beskytte Wikileaks frå sensur stilte det svenske piratpartiet serverane sine i Pionen White Mountains Data Center til disposisjon i august 2010.

„I motsetting til andre politiske parti pratar vi ikkje berre, vi gjer noko“ kommenterte Falkvinge om avgjerda, som raskt viste seg å vere essensiell for Wikileaks.

falkvinge-assange-troberg-2
f.v. Rick falkvinge (Piratpartiet), Julian Assange (Wikileaks), Anna Troberg (dåverande leiar i Piratpartiet)

 

Kort tid etter offentleggjeringa av Diplomatic Cables, og kalla Cablegate, den 28. november 2010 blei infrastrukturen til Wikileaks utsett for eit DDoS-angrep. Då domenet wikileaks.org blei stengt av den 3. desember 2010flytta Wikileaks kjapt til wikileaks.ch og wikileaks.de, som var eigd av piratar.

Den dåverande leiaren i Piratpartiet i Sveits, Denis Simonet, fortel:

„Wikileaks.ch blei opprinneleg registrert av ein av grunnleggarane av partiet. Då vi stifta Piratpartiet i Sveits i 2009 foreslo han at partiet skulle ta over domenet for å støtte Wikileaks. Forslaget fekk stor oppslutting, og sida eg var partileiar var eg òg juridisk sett eigar av domenet. Støtta var av symbolsk natur. Vi registrerte domena og la inn namnetenarane til Wikileaks. det var altså som ein slags oppføring i telefonkatalogen. Vi ville ikkje gjere nokon større aksjon ut av det heile sida vi ikkje såg på oss sjølve som aktivistar*. Med støtta vår ville vi seie: det er viktig at store urettferder blir avdekka, og derfor treng verda ein varslarplattform når alt anna er forsøkt og det ikkje finst andre åtar å avdekke urettferden på. Vi støtta altså Wikileaks på grunn av varsling.“

* I motsetting til dei nordiske piratpartia, som heller ser seg som aktivistar enn politikarar.

 

n-medium-16x9
Pascal Gloor (dåverande nestleiar) og Denis Simonet (dåverande leiar) frå det sveitsiske Piratpartiet

 

Vi gratulerar Wikileaks med 10 år, og takkar for det viktige arbeidet plattformen har gjort for å få fram urett, lovbrott og hemmeleghald.

Delar av teksten om Wikileaks, mellom anna intervjuet med Denis Simonet, er skrive av Jens Stomber og oversett til norsk av Tale Haukbjørk Østrådal.

q11qze2

Flattr this!

“Anders, vi må ta en prat”

På onsdag skal lovforslaget som bl. a. gir politiet tilgang til dataavlesing tastatur behandles i Stortinget. Vår partileder har skrevet et brev til Anders Anundsen om hvor urovekkende kontrollbehovet han viser med dette lovforslaget er.

 

Kjære Anders,

siden jeg ikke har noe å skjule sender jeg dette brevet åpent. For vi må snakke sammen. Jeg tror du har et tillitsproblem. Det er ca. 1000 dager siden vi gikk inn i den relasjonen vi har i dag. Siden den gang har vi hatt en viss distanse til hverandre, ja, vi har hatt et turbulent forhold – det har til og med vært skarpladde våpen i bildet – og nå er vi kommet til et punkt hvor jeg føler at du virkelig ikke stoler på meg mer. Derfor skriver jeg dette brevet til deg. Før du fikk den jobben du har nå var egentlig alt greit oss imellom. Vi var helt enige da du sa nei til Datalagringsdirektivet. Du uttalte at menneskers rett til et privatliv er viktig for deg. Men så ble du statsråd, og i de 1000 dagene som har gått har du begynnt å oppføre deg mer og mer kontrollerende.

Jeg forstår godt at du er redd for terrorister, narkolangere og overgripere. Jeg er også redd for at noe skal skje med de jeg er glad i. Men du skaper ikke mindre frykt ved å kreve muligheten til å følge med på hvert minste skritt jeg tar, hvem jeg ringer til og hva jeg skriver på tastaturene mine. Det du skaper da er mennesker som sensurerer seg selv, som ikke tør diskutere med andre, og som ikke tør ytre seg. Og ytringsfriheten, Anders, den er det viktig at vi tar vare på, for hvis vi ikke har den kan ingen si ifra når de ser kontrollerende adferd. Du og navnebroren din Anders Werp argumenterer for at dere vil skape verktøy som gir mer trygghet og fakker de verste kjeltringene. Forebygging, sier dere, er det viktigste mot kriminalitet. Jeg er helt enig med deg om at kriminalitet er et samfunnsproblem, og at forebygging er viktig. Men Anders, du må klare å se skillet mellom forebygging og det å forlate et av våre viktigste rettsprinsipper. For når du starter etterforskning i form av dataavlesing før lovbruddet har skjedd behandler du alle kontaktene til din potensielle kriminelle som skyldige inntil det motsatte er bevist. Og da har du snudd opp ned på et rettsprinsipp. Det er skummelt at du gjør, Anders. En annen stor utfordring med dataavlesingen din er at politiet kan lese av hva som skjer på tastaturet mitt før det i det hele tatt er sendt til noen. Noe av det jeg ofte på tastaturene mine er passord. Så hvis min grandonkel viser seg å koke meth på nivå med Heisenberg og politiet finner meg i hans kontaktlister, så kan politiet alstå få lov til å lese av tastaturet mitt, og igjen lese passordene mine. Da er det vel ingen vits at jeg har passord lenger? Om onkel politi vil lese mensenvitsene mine kan de gjerne det, men passordene mine? Uten at jeg er under etterforskning? Ikke akseptabelt. En slik lov lukter det kontrollfrik av lang vei, og Anders, det er ikke greit.

Andre land har innført lignende lover som det du har foreslått for Stortinget, og kort oppsummert: Det fungerte ikke. Forskere, statistikere og analytikere har prøvd å forklare hvorfor, og kommet fram til et mylder av svar. Jeg tror det er fordi de har lagt ressursene i feil ende. Det er ikke slik at en trenger flere overvåkingsverktøy for å forebygge terrorisme. En trenger å gi utøvende myndighet (politiet) ressursene til å etterforske. Tid, Anders, det er det du bør lovfeste at politiet trenger. Tid og personale nok til å motarbeide kriminalitet og opprettholde ro og orden. Ikke større og kulere overvåkningsverktøy.

Jeg innrømmer glatt at jeg ikke er komfortabel med at du både kan og vil følge etter meg. Ingen liker en stalker. Jeg vil ikke at du skal stå på soverommet mitt, eller ligge i lomma mi mens jeg er på do. Jeg forstår ikke hvaslags glede det gir deg å ha muligheten til det, og tanken på det er direkte creepy. Om noen skal kunne følge etter meg skal de i det minste ha tillatelse fra en domstol, ikke bare kunne stalke meg på impuls. Så Anders, legg kontrollbehovet på hylla. Ikke kast bort friheten vår. Hvis du vil prate er det bare å ta kontakt. Du vet hvor du finner meg.

Din Tale.

Flattr this!

Vi stiller opp om SaferInternetDay

Tirsdag 9. februar markerte vi SaferInternetDay2016. Formålet er å skape eit tryggare Internett for barn og unge, utan mobbing, misbruk og diskriminering.

Piratpartiet har eit sterkt fokus på personvern, og vi vil ikkje minst oppretthalde barn og unge sine rettar på nett. Medietilsynet sin konferanse i anledning Safer Internet Day hadde tittelen “Hva gjør du?”, der tema som barns personvern og vaksnes ansvar for å ta vare på dette var tema. Paneldebattane der konkluderte mellom anna med at vaksne må tenke seg om før dei eksponerar barn (både eigne og andre sine) på nett, og at det er dei vaksne som sitt på ansvaret. Dette stiller vi oss bak. Å passe på kvarandre og å vere til stade er langt meir effektivt enn å overvåke.

Tidlegare år har SaferInternetDay båre preg av at meir overvåking er eit grep for meir tryggleik. Dette ser heldigvis ut til å ha endra seg, og fokus ligg no i større grad på korleis vi saman gjer Internett tryggare. Piratpartiet er positive til løysingar som tar vare på menneske sine rettar til personvern, til ytringsfridom og til fritt Internett. Det er vår kjernepolitikk.

 

Flattr this!

Åpent brev fra det finske og det norske Piratpartiet


Et åpent brev til regjeringene i Finland og Norge , det svenske justisdepartementet
og innbyggere i Norge og Norden.

Kjære innbyggere, byråkrater og politikere,

Det er en trist tid for oss alle. Bergenseren Peter Sunde Kolmisoppi, den finsk-norske kandidaten til EU kommisjonens formannskap og en av de mest fremtredende borgerrettighetsaktivistene i vår tid, ble arrestert og fengslet av svensk politi 31. mai 2014.

Sunde var tidligere talsperson for den populære søketjenesten The Pirate Bay. Han ble dømt til å sone en fengselsstraff på åtte måneder og betale erstatning på 46 millioner svenske kroner for å angivelig ha medvirket til brudd mot lov om opphavsrett. Rettssaken startet i 2006 og det er sterke indikasjoner på at det viktigste målet med saken var at dommen skulle stå som en sterk advarsel til publikum og fildelere, og at utfallet av saken var gitt lenge før rettsmøtene hadde funnet sted.

Det er flere faktorer som gir en sterk eim av korrupsjon og justismord i denne spesielle saken.
Jim Keyzer, politimannen som var ansvarlig for etterforskningen av saken, jobbet for Warner Bros., mens han ledet etterforskningen. Sistnevnte selskap var et av selskapene bak anklagene mot Pirate Bay og Peter Sunde. Dommeren, Thomas Norström, hadde også en klar interessekonflikt ettersom han var medlem av de samme to interessegruppene for opphavsrett som flere av de viktigste anmeldende selskapene fra underholdningsbransjen var i. USA truet videre Sverige med handelssanksjoner i  2006 dersom Sunde ikke ble dømt, noe som åpenbart ikke hører hjemme i en rettferdig rettssak.

Å se en aktivist og høyt profilert forkjemper for grunnleggende menneskerettigheter bli behandlet slik som Peter Sunde faktisk ble er både alarmerende og hjerteskjærende.
Aktivister av nye politiske bevegelser har opp gjennom historien ved flere anledninger blitt undertrykt av makthaverne. I dette tilfellet kan det argumenteres for at undertrykkelsen er rettet mot alle ordinære brukere av Internett. Deg og meg, Kari og Ola.
Vi er under angrep for å gjøre hva mennesker alltid har gjort; dele kultur og informasjon med hverandre. Nye måter for interaksjon med venner og familie er nå mulig takket være ny teknologi. I sin kjerne er Sunde-dommen en krigserklæring mot alle brukere av moderne teknologi.

Sverige har et rykte for å være et land med høy moral, uten korrupsjon og med mye sunn fornuft; en ledestjerne for rettssystemet. I Peter Sundes tilfelle har dette åpenbart blitt skjøvet til side. Rettssaken liknet mest et dukketeater og dommen er i flere undersøkelser karakterisert som et rent justismord av befolkningen i Norden.

Vi, det finske Piratpartiet og det norske Piratpartiet, krever med dette at Peter Sunde Kolmisoppi gis en ny og rettferdig rettergang og at han blir behandlet som uskyldig inntil bevist skyldig.

Piratpartiene i Finland og Norge

Brevet i PDF-form finner du her.

Flattr this!

Datalagringsdirektivet er dødt!

I dag kom nyheter vi har ventet på siden før Piratpartiet i det hele tatt var grunnlagt: Datalagringsdirektivet er i strid med EUs charta for grunnleggende rettigheter. Det betyr i praksis at EUs domstol i Luxemburg har konkludert svart på hvitt med det vi har visst lenge: Datalagringsdirektivet er overmodent for skraphaugen. Hele dommen ligger her. Du kan selv velge hvilket språk du vil lese den på.

Vi feirer denne lille seieren i kampen for retten til et privatliv med kake, og oppfordrer deg til å gjøre det samme. Men ikke spis for mye kake, i morgen fortsetter vi å jobbe for å holde masseovervåking langt unna lovverket vårt. For dessverre kommer nok nye forslag om å snoke i datatrafikken din til å komme. Kanskje i en annen innpakning. Kanskje med et par nye argumenter for hvorfor akkurat privatsfæren din ikke er verdt nok til at de som skal representere deg i ting og parlamenter rundt omkring synes det er greit å tråkke på den. Masseovervåking, enten i form av DLD eller en annen forskrift, kommer aldri til å være noe annet enn et overtramp på alles rett til å få bevege seg og kommunisere fritt.

Uansett hva som måtte komme av overvåkingsforslag i morgen: I dag feirer vi! Hipp hurra!

 

Flattr this!

KRONIKK: DIGITALE RETTIGHETER

Det er nok bare å innse det. Teknologi er kommet for å bli. Da synes jeg også vi skal ha teknologiske spilleregler. For å slippe å vente i det uendelige, så starter jeg likegodt med å oppfylle ”Godwins law” med en gang.

Stasi, uten sammenligning forøvrig, hadde ekstremt mye data om innbyggerne. Det hadde forsåvidt Arbeiderpartiet også for tyve år siden. Problemet på den tiden var at gjennomsøking av dataene krevde enormt med ressurser. Det er ikke lenger tilfellet. En datamaskin kan i dag gjøre arbeid på sekunder som tidligere tok dager eller uker. En maskinpark kan gjøre oppslag og føre statistikk som er hinsides vår fatte-evne.

Hvor mye kontroll og hvor mye informasjon skal lagres om oss? Finnes det en klar rød-linje for hvor det er bom stopp? Dette går veldig mye i den ene retningen. Vi må oftere lagre mer data om oss. Det skjer sjelden at det må lagres mindre data om oss. Ironisk nok skjer dette samtidig med at stadig mer offentlig informasjon hemmeligholdes. Med dagens informasjonsteknologi så er det bokstavelig talt bare fantasien som setter grenser på hva man får til og hva man ikke får til.

Jeg skjønner at alt blir foreslått av gode intensjoner – liv kan spares og kriminalitet kan stoppes. Men er offergaven verdt det? Som ordtaket lyder: “Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner”.

La oss bare innse det en gang for alle. Man har ikke lenger noe privatliv. De aller fleste som er bikket tenårene har en mobiltelefon. Det er ikke uten grunn at Richard Stallman kaller det for en “tracking and surveillance devices “. Bankene foreslår å gjøre slutt på kontanter. Da blir alle kjøp registrert. Noen butikker har nå, i samarbeid med bankene, også tilbud om å få kvitteringen lagret i nettskyen. Da får man ikke bare vite butikk, men også hva man kjøpte.

I Bergen ble det foreslått at å reise anonymt, altså med kontanter, skulle være nesten dobbelt så dyrt som å reise u-anonymt. En person kan følges ved hjelp av ansiktsgjenkjenning eller gå-stil fra kamera til kamera. Det finnes kameraer som forsøker å kjenne igjen terrorister eller “unormal” oppførsel. PST overvåker høyreekstreme og islamistiske debattinnlegg skrevet på sosiale medier med en spesiallagd “web-crawler”.

Nye regler gjør at vi må gi fra oss fingeravtrykk for å få nytt pass. Enkelte har også gitt utrykk for at de nå ønsker lavere terskel for å ta DNAet vårt. De ønsker nå en DNA-database for alle med frihetsstraff og i ekstreme tilfeller, også for bøter. Kommer DNA til å følge fingeravtrykkets fotspor? Vil vår DNA i fremtiden være obligatorisk for å få nytt pass? Dataene i pass-databasen får PST ikke benytte i sin etterforsking, noe de har gjort utrykkelig klart i media forrige høst. Hvor lenge går det før alle nordmenns fingeravtrykk blir åpnet for PST og Kripos? Når får de alles DNA?

Alt er i gode intensjoner. For å ta en overgripsmann- eller kvinne, eller en potensiell terrorist. Eller en skattesnyter. Om man lyver på seg ekstra kilometer – vær forsiktig. Skatteetaten passer på deg – automatisk. Hvorav navnet. Autopass. Det kunne jo i hvert fall tenkes at det var det som var betydningen. Det er vel pr. i dag kanskje manuelt arbeid som ligger bak også – men hvor lenge? Og dette er egentlig kjernen i problemet. Data blir samlet inn til et formål, som kanskje eller kanskje ikke blir debattert offentlig. Men plutselig blir dataene brukt til noe helt annet, som aldri ble debattert men sto som en notis i en avis.

Til slutt kan man krydre dette med et par gode forslag fra være representanter. GPS-sporing av alle biler som et klimatiltak og for mer rettferdig beskatning. Man skulle ikke sett bort i fra at UP ville likt disse dataene også. Eller hva med at forgripere må bevise sin uskyld? Da blir det ikke så vanskelig å få personen du ikke liker i fengsel. Spesielt ikke om Kripos allerede har alle nordmenns DNA.

Men, visjonær som jeg er, så har jeg allerede tenkt ut en løsning på nevnte problemer. Man kunne jo bare lagre alle tekstmeldinger, alle epost, all elektronisk kommunikasjon og alle telefonsamtaler. Etter hvert så vil man ha nok data til å kunne oppklare justismord.

Går vi tilbake til i dag, så har data fra ”personlige sporingsenheter” nå blitt brukt i to eller tre etterforskninger som jeg har registrert. Alle som var ”på feil sted til feil tid” måtte, mer eller mindre, bevise sin uskyld. De måtte alle som en inn og avgi forklaring, selv om de ikke passet signalementet og de ble sterkt oppfordret til å avgi frivillig DNA-prøve. I etterkant har det også blitt avslørt at rettsmedisinsk institutt oppbevarte mange uskyldige personers DNA-profiler ulovlig i flere måneder og nektet å innrette seg etter datatilsynets krav om sletting.

Ytringsfrihet fjernes fra Internet til fordel for den ikke nedskrevne “frihet fra å bli fornærmet”. PST vil ha lover for å planlegge et solo-terrorist-angrep, eller på nytale, “tankekriminalitet”. Terrorisme er ikke engang et klart definert ord. Og for å sette det på spissen. Drev ikke Norges helter, gutta på skauen, egentlig med terror, sett med tyske øyne?

Så mitt spørsmål er. Hvor langt skal man dra det? Til vi er i det utopiske samfunnet hvor det ikke finnes kriminalitet og terror? Kan jeg forvente å få noen digitale rettigheter, eller forventes det at jeg ikke har noe å skjule?

av Piratpartiet/Thomas Riis Bjørnsen

 

KILDER:
Mer enn fordobling av hemmelige dokumenter under de rød-grønne:
http://www.dagbladet.no/2012/08/13/nyheter/politikk/innenriks/22933247/

Stallmans “Personal tracking device” er hentet fra foredrag. Fra
websiden kaller han det “tracking and surveillance devices”
http://stallman.org/rms-lifestyle.html

Finansforbundet vil ha kontantløst samfunn:
https://www.finansforbundet.no/kontantfritt

Digitale kvitteringer:
http://www.dinside.no/895377/digipost-tilbyr-elektroniske-kvitteringer

Rådmann vil ha 40 kroner for bussbillett ved kontantkjøp (Mot uanonymt
21.75, så ikke fullt dobbelt så dyrt):
http://www.ba.no/nyheter/politikk/article6269474.ece

Identifisering ved overvåkingskamera. Det er ikke tatt i bruk i Norge.
Det kommer kanskje ikke godt nok frem:
http://en.wikipedia.org/wiki/Surveillance#Surveillance_cameras
http://en.wikipedia.org/wiki/Gait_analysis#Biometric_identification_and_forensics
http://en.wikipedia.org/wiki/INDECT
http://www.independent.co.uk/news/uk/crime/new-hd-cctv-puts-human-rights-at-risk-8194844.html
http://www.businessinsider.com/security-cameras-identify–people-walk-2012-9

PST med ny webcrawler:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Storebror-har-fatt-nye-oyne-pa-nettet-7042332.html
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10056832

Riksadvokaten vil senke terskel for DNA registrering
http://www.aftenposten.no/nyheter/Riksadvokaten-vil-senke-terskelen-for-a-havne-i-DNA-registeret-7097079.html

PST vil ha tilgang til alle offentlige registrere:
http://www.rb.no/Innenriks/article6406527.ece

SV vil ha GPS sporing av biler:
http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=10063159

Vil at gjerningsmenn skal føre bevis for sin uskyld
http://www.dagbladet.no/2013/01/02/nyheter/sandra_borch/voldtekt/25059337/

Mobildata brukes til etterforskning
http://www.dagbladet.no/2010/12/16/nyheter/voldtekt/innenriks/bergen/dna/14739960/

Nekter å slette ulovlige DNA-profiler
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Datatilsynet-krever-nok-en-gang-sletting-av-ulovlig-DNA-register-6761399.html

Flattr this!