“Anders, vi må ta en prat”

På onsdag skal lovforslaget som bl. a. gir politiet tilgang til dataavlesing tastatur behandles i Stortinget. Vår partileder har skrevet et brev til Anders Anundsen om hvor urovekkende kontrollbehovet han viser med dette lovforslaget er.

 

Kjære Anders,

siden jeg ikke har noe å skjule sender jeg dette brevet åpent. For vi må snakke sammen. Jeg tror du har et tillitsproblem. Det er ca. 1000 dager siden vi gikk inn i den relasjonen vi har i dag. Siden den gang har vi hatt en viss distanse til hverandre, ja, vi har hatt et turbulent forhold – det har til og med vært skarpladde våpen i bildet – og nå er vi kommet til et punkt hvor jeg føler at du virkelig ikke stoler på meg mer. Derfor skriver jeg dette brevet til deg. Før du fikk den jobben du har nå var egentlig alt greit oss imellom. Vi var helt enige da du sa nei til Datalagringsdirektivet. Du uttalte at menneskers rett til et privatliv er viktig for deg. Men så ble du statsråd, og i de 1000 dagene som har gått har du begynnt å oppføre deg mer og mer kontrollerende.

Jeg forstår godt at du er redd for terrorister, narkolangere og overgripere. Jeg er også redd for at noe skal skje med de jeg er glad i. Men du skaper ikke mindre frykt ved å kreve muligheten til å følge med på hvert minste skritt jeg tar, hvem jeg ringer til og hva jeg skriver på tastaturene mine. Det du skaper da er mennesker som sensurerer seg selv, som ikke tør diskutere med andre, og som ikke tør ytre seg. Og ytringsfriheten, Anders, den er det viktig at vi tar vare på, for hvis vi ikke har den kan ingen si ifra når de ser kontrollerende adferd. Du og navnebroren din Anders Werp argumenterer for at dere vil skape verktøy som gir mer trygghet og fakker de verste kjeltringene. Forebygging, sier dere, er det viktigste mot kriminalitet. Jeg er helt enig med deg om at kriminalitet er et samfunnsproblem, og at forebygging er viktig. Men Anders, du må klare å se skillet mellom forebygging og det å forlate et av våre viktigste rettsprinsipper. For når du starter etterforskning i form av dataavlesing før lovbruddet har skjedd behandler du alle kontaktene til din potensielle kriminelle som skyldige inntil det motsatte er bevist. Og da har du snudd opp ned på et rettsprinsipp. Det er skummelt at du gjør, Anders. En annen stor utfordring med dataavlesingen din er at politiet kan lese av hva som skjer på tastaturet mitt før det i det hele tatt er sendt til noen. Noe av det jeg ofte på tastaturene mine er passord. Så hvis min grandonkel viser seg å koke meth på nivå med Heisenberg og politiet finner meg i hans kontaktlister, så kan politiet alstå få lov til å lese av tastaturet mitt, og igjen lese passordene mine. Da er det vel ingen vits at jeg har passord lenger? Om onkel politi vil lese mensenvitsene mine kan de gjerne det, men passordene mine? Uten at jeg er under etterforskning? Ikke akseptabelt. En slik lov lukter det kontrollfrik av lang vei, og Anders, det er ikke greit.

Andre land har innført lignende lover som det du har foreslått for Stortinget, og kort oppsummert: Det fungerte ikke. Forskere, statistikere og analytikere har prøvd å forklare hvorfor, og kommet fram til et mylder av svar. Jeg tror det er fordi de har lagt ressursene i feil ende. Det er ikke slik at en trenger flere overvåkingsverktøy for å forebygge terrorisme. En trenger å gi utøvende myndighet (politiet) ressursene til å etterforske. Tid, Anders, det er det du bør lovfeste at politiet trenger. Tid og personale nok til å motarbeide kriminalitet og opprettholde ro og orden. Ikke større og kulere overvåkningsverktøy.

Jeg innrømmer glatt at jeg ikke er komfortabel med at du både kan og vil følge etter meg. Ingen liker en stalker. Jeg vil ikke at du skal stå på soverommet mitt, eller ligge i lomma mi mens jeg er på do. Jeg forstår ikke hvaslags glede det gir deg å ha muligheten til det, og tanken på det er direkte creepy. Om noen skal kunne følge etter meg skal de i det minste ha tillatelse fra en domstol, ikke bare kunne stalke meg på impuls. Så Anders, legg kontrollbehovet på hylla. Ikke kast bort friheten vår. Hvis du vil prate er det bare å ta kontakt. Du vet hvor du finner meg.

Din Tale.

Flattr this!

Piratpartiet støtter nyvalg ved UiO

Studentparlamentet på UiO gikk 22. mai ut offentlig og krever nyvalg av universitetsstyret etter at prorektor Ruth Vatvedt Fjelds gikk av.  Ifølge UiOs bestemmelser skal universitetsledelsen velges av studentene ved UiO. Ikke bare har ledelsen ved UiO valgt omgå regelverket for å unngå et nyvalg, de har også oppfordret Fjeld til å si så lite som mulig om saken, ifølge Klassekampen.

Piratpartiet krever mer åpenhet i offentlig sektor, og et statlig universitet er per definisjon offentlig. At UiOs ledelse velger å både unngå et demokratisk valg og å holde tilbake informasjon som kommer fra en offentlig institusjon er hårreisende. Vi støtter UiOs-studentenes krav om nyvalg og krever at UiO klarer å leve opp til de demokratiske prinsippene er pålagt.

Flattr this!

Debatt: Om e-bøker og dinosaurer

Piratpartiet ønsker å skrote dagens innkjøpsordning fordi den er utgått på dato.

Avtalen for bibliotekenes utlån av e-bøker er basert på e-bøker innkjøpt på Kulturrådets innkjøpsordning, og har strandet etter at forleggerforeningen har stilt krav. Vi er ikke forbauset, etter at forleggerforeningen tidligere fikk aksept for at e-bøker utrolig nok skal behandles likt med papirbøker.

Et av punktene det krangles om er utrolig nok hvorvidt et enkelt bibliotek må ha et fysisk e-bokeksemplar inne, eller om de kan bestille fra et annet bibliotek for å dekke behovet fra kundene. Dinosaurene er ute på høylys dag! Det eksisterer ikke noe fysisk eksemplar av e-bøker, uansett om forleggerforeningen har presset dette bakstreverske prinsippet ned i halsen på de andre aktørene. Det er meningsløst å drive utlån av e-bøker som om de var papirbøker, når alternativet er at kundene skal kunne laste ned og lese uten restriksjoner.

Det vi ser er at forleggerne skal melke staten, forfatterne og forbrukerne med en forretningsmodell utgått på dato. Noe som er uforenlig med vårt krav om mer kultur, ikke mindre.

Kultur finansiert av det offentlige må være fritt tilgjengelig. Det bør derfor stilles krav om at alle bøker som er omfattet av innkjøpsordningen skal kjøpes inn i digitalt format, og være fritt tilgjengelig for alle nordmenn via nedlastning og fildeling. Digitale bøker må kunne leses på alle tekniske plattformer og de må også kunne leses på Kindle.

Piratpartiet ønsker å skrote dagens innkjøpsordning fordi den er utgått på dato. Til erstatning kan følgende være et godt utgangspunkt for videre diskusjon:

• Ny innkjøpsordning er stipendbasert ved avtale direkte mellom kulturråd og forfattere

• Det enkelte stipend fastsettes ut ifra verkets størrelse, kvalitet og kulturrådets budsjett

• Aksept av stipend medfører at staten kjøper alle rettigheter til digital distribusjon av verket.

• Aksepterte verk skal være fritt tilgjengelig, og kan fildeles uten restriksjoner.

• Forfatterne beholder rettighetene til verket for ikke-digital versjoner eller de kan inngå en god, gammeldags avtale med forlegger.

• All eksemplarbasert honorering av digitale verk opphører da begrepet «fysisk eksemplar» ikke har noen mening for digital kultur.

av Geir Aaslid, debattinlegg i Dagbladet 22. januar 2013
http://www.dagbladet.no/2013/01/22/kultur/debatt/debattinnlegg/litteratur/e-bok/25386684/

Flattr this!

Kronikk: Skal den norske kulturen låses ned?

Med bakteppe i den pågående kulturdebatten er det påfallende at både Christian Tybring-Gjedde (Frp) og Hadia Tajik (Ap) motarbeider sine egne uttalte synspunkter.

Tybring-Gjedde argumenterer for at den norske kulturen er noe statisk og verdifult. Noe han vil verne om og sikre. Men som Tajik svarte ham er ikke kultur statisk. Kultur er ikke en verdifull gjenstand man kan låse inn i et velv, for å bevare for fremtiden. Kultur er fundamentalt annerledes enn gjenstander og eiendom. Den blir mer verdifull desto flere får ta del i den. Dersom han virkelig er glad i den norske kulturen burde han kjempe for å åpne opp norske kulturen og spre den til andre istedet for å kjempe for et definisjonsspørsmål.

Tajik anerkjenner at den norske kulturen er i konstant forandring og påvirkes av andre kulturer. Likevel jobber departementet hennes med en revisjon av åndsverkloven som vil fortsette langs gamle og kjente linjer, og på den måten hindre spredningen av den norske kulturen, på tross av at mulighetene for kultureksport er større enn noen gang. Den kommende lovteksten ventes også å inneholde systemer for å sensurere nettsider og privatisere nettovervåkning, og i høringen var det også snakk om å innføre et såkalt three strikes out-system, hvor folk trues med utestengelse fra Internett etter tre advarsler. La oss virkelig håpe at lovforslaget, når det kommer, har begrenset seg noe. For lovforslaget lar vente på seg. Det var varslet å komme våren 2012, men etter debatten om datalagringsdirektivet følte de nok et behov for å vente litt.

Internett er en realitet og det nytter ikke å stikke hodet i sanden. Vi må tilpasse oss den nye teknologien, ikke bekjempe den. De nye distribusjonsmetodene åpner for en kultureksport vi aldri har sett maken til. Det landet eller den regionen som først innser hva disse mulighetene innebærer, og drar nytte av teknologien istedet for å motarbeide den, vil raskt befinne seg i en posisjon andre land vil misunne. Vi kan gi resten av verden muligheten til å nyte, gjenbruke og videreformidle den norske kulturen på en måte som tidligere var hinsides fatteevne. Hvis det blir lettere for artister å nyttegjøre seg av norsk kultur lovlig og enkelt, å bygge videre på den og skape ny kultur, samtidig som folk i ikke-kommersielle øyemed får dele kulturen, vil vår kultur bli mer populær enn andre, og den vil blomstre.

Skandinavia er i en særposisjon til å gjøre nettopp dette. Fildeling står sterkt i Skandinavia, mye takket vårt teknologiske nivå. Det er ingen tilfeldighet at det er Skandinavia som har en så omfattende utveksling av kultur. Det er ikke negativt, men positivt! Vi har en gyllen mulighet som burde gripes tak i! Istedet sitter man på Stortinget og krangler om hva som er norsk. Hvis vi kan innse og akseptere endringene, som kommer enten du vil eller ei, kan vi virkelig gi den norske kulturen både en bedre grobunn og et større internasjonalt rennomé. Hvis vi tør. Vi har jo ikke kultur til å våge å skille oss ut.

Av Øystein Middelthun
Styremedlem i Piratpartiet

Flattr this!