På onsdag skal lovforslaget som bl. a. gir politiet tilgang til dataavlesing tastatur behandles i Stortinget. Vår partileder har skrevet et brev til Anders Anundsen om hvor urovekkende kontrollbehovet han viser med dette lovforslaget er.

Kjære Anders,

siden jeg ikke har noe å skjule sender jeg dette brevet åpent. For vi må snakke sammen. Jeg tror du har et tillitsproblem. Det er ca. 1000 dager siden vi gikk inn i den relasjonen vi har i dag. Siden den gang har vi hatt en viss distanse til hverandre, ja, vi har hatt et turbulent forhold – det har til og med vært skarpladde våpen i bildet – og nå er vi kommet til et punkt hvor jeg føler at du virkelig ikke stoler på meg mer. Derfor skriver jeg dette brevet til deg. Før du fikk den jobben du har nå var egentlig alt greit oss imellom. Vi var helt enige da du sa nei til Datalagringsdirektivet. Du uttalte at menneskers rett til et privatliv er viktig for deg. Men så ble du statsråd, og i de 1000 dagene som har gått har du begynnt å oppføre deg mer og mer kontrollerende.

Jeg forstår godt at du er redd for terrorister, narkolangere og overgripere. Jeg er også redd for at noe skal skje med de jeg er glad i. Men du skaper ikke mindre frykt ved å kreve muligheten til å følge med på hvert minste skritt jeg tar, hvem jeg ringer til og hva jeg skriver på tastaturene mine. Det du skaper da er mennesker som sensurerer seg selv, som ikke tør diskutere med andre, og som ikke tør ytre seg. Og ytringsfriheten, Anders, den er det viktig at vi tar vare på, for hvis vi ikke har den kan ingen si ifra når de ser kontrollerende adferd. Du og navnebroren din Anders Werp argumenterer for at dere vil skape verktøy som gir mer trygghet og fakker de verste kjeltringene. Forebygging, sier dere, er det viktigste mot kriminalitet. Jeg er helt enig med deg om at kriminalitet er et samfunnsproblem, og at forebygging er viktig. Men Anders, du må klare å se skillet mellom forebygging og det å forlate et av våre viktigste rettsprinsipper. For når du starter etterforskning i form av dataavlesing før lovbruddet har skjedd behandler du alle kontaktene til din potensielle kriminelle som skyldige inntil det motsatte er bevist. Og da har du snudd opp ned på et rettsprinsipp. Det er skummelt at du gjør, Anders. En annen stor utfordring med dataavlesingen din er at politiet kan lese av hva som skjer på tastaturet mitt før det i det hele tatt er sendt til noen. Noe av det jeg ofte på tastaturene mine er passord. Så hvis min grandonkel viser seg å koke meth på nivå med Heisenberg og politiet finner meg i hans kontaktlister, så kan politiet alstå få lov til å lese av tastaturet mitt, og igjen lese passordene mine. Da er det vel ingen vits at jeg har passord lenger? Om onkel politi vil lese mensenvitsene mine kan de gjerne det, men passordene mine? Uten at jeg er under etterforskning? Ikke akseptabelt. En slik lov lukter det kontrollfrik av lang vei, og Anders, det er ikke greit.

Andre land har innført lignende lover som det du har foreslått for Stortinget, og kort oppsummert: Det fungerte ikke. Forskere, statistikere og analytikere har prøvd å forklare hvorfor, og kommet fram til et mylder av svar. Jeg tror det er fordi de har lagt ressursene i feil ende. Det er ikke slik at en trenger flere overvåkingsverktøy for å forebygge terrorisme. En trenger å gi utøvende myndighet (politiet) ressursene til å etterforske. Tid, Anders, det er det du bør lovfeste at politiet trenger. Tid og personale nok til å motarbeide kriminalitet og opprettholde ro og orden. Ikke større og kulere overvåkningsverktøy.

Jeg innrømmer glatt at jeg ikke er komfortabel med at du både kan og vil følge etter meg. Ingen liker en stalker. Jeg vil ikke at du skal stå på soverommet mitt, eller ligge i lomma mi mens jeg er på do. Jeg forstår ikke hvaslags glede det gir deg å ha muligheten til det, og tanken på det er direkte creepy. Om noen skal kunne følge etter meg skal de i det minste ha tillatelse fra en domstol, ikke bare kunne stalke meg på impuls. Så Anders, legg kontrollbehovet på hylla. Ikke kast bort friheten vår. Hvis du vil prate er det bare å ta kontakt. Du vet hvor du finner meg.

Din Tale.