I valgprogrammet for 2017 har vi vedtatt under «Helse og omsorg» at:
«Piratpartiet stiller seg positiv til å endre rusmiddelpolitikken fra justispolitisk til helsepolitisk, og
derunder generell avkriminalisering av besittelse og bruk av brukerdoser.»
Dette viser hvilken vei Piratpartiet ønsker å gå i ruspolitikken: Behandlingstilbud istedenfor straff, et realistisk forhold til nytelse/rus, og frihet med ansvar. Veien videre med ytterligere utdypninger og konkrete detaljer vil utvikles som en del av det kontinuerlige arbeidet med valgprogram. (Vi tror generelt at valgprogramarbeid er noe av det mest spennende vi har å tilby nye medlemmer, og vi anbefaler alle interesserte å se på valgprogrammet – kanskje du finner noe du kan gi et innspill til – kanskje til og med et emne som mangler helt som du kan si noe fornuftig om?)
I dette innlegget vil jeg se på to store sperrer for utbredt aksept av avkriminalisering: to sperrer som paradoksalt nok opprettholdes først og fremst av mange av tilhengerne av avkriminalisering.
Dobbelt markedsføringskatastrofe
Tilhengerne av avkriminalisering og regulert legalisering av hasj og narkotika sliter med massiv motvilje fra folk flest. For meg er det åpenbart at denne motviljen ikke kommer først og fremst fra selve standpunktet om at andre rusmidler (enn alkohol) bør lovreguleres på lignende vis som alkohol. Derimot kommer den fra to store feil mange tilhengere begår og som utgjør en dobbelt markedsføringskatastrofe.
Siden øl og vin er foretrukket av normalbefolkningen og har få skadevirkninger ved måteholden bruk, garanterer man seg å møte sterk motvilje ved å fremstille måteholden bruk av alkohol som alkoholisme/samfunnskrise og argumentere for at slik bruk skal erstattes med hasj og narkotika. Dette er en form for moralisering mot alkohol – og ikke til fordel for avholdenhet, men til fordel for å bruke narkotika istedet!
Så sperre nr. 1 er altså: En merkelig moraliserende demonisering av alkohol preger mye rusliberal argumentasjon. Det burde være åpenbart at hvis man istedet argumenterte for at «andre rusmidler» bør lovreguleres på tilsvarende måter som alkohol, uten å lage moraliserende krav om at de skal erstatte alkohol, så kan man ta et stort skritt bort fra å masseprodusere fiender og motstandere i rusmiddeldebatten.
Tobakk pluss
Det andre problemet har å gjøre med at hasj og dens slektninger ofte forbrukes ved røyking og forbindes med røyking. Hasj er «tobakk pluss», tobakk med «nogo attåt». Da oppstår alle de sedvanlige problemene og plagene forbundet med røyking og passiv røyking.
Vi har fått lovbeskyttelse og vern mot passiv røyking etter flere tiår der det var fritt frem å plage hvem som helst hvor som helst med etsende, sviende og stinkende giftgasser. Det var en hard kamp der både en spekulativ bransje og likegyldige nikotinjunkier måtte drives fra skanse til skanse, en kamp som ennå ikke er helt ferdig. Og fart på denne kampen ble det ikke før den medisinske kunnskapen ikke lenger kunne holdes skjult selv av en pengesterk og korrupt bransje.
Men mange tilhengere av hasj og rusliberalisering bryr seg ikke om vernet mot og frigjøringen fra passiv røyking – en frigjøring som mesteparten av befolkningen, inkludert mange røykere, setter så stor pris på. Istedet bagatelliserer eller fornekter nevnte tilhengere problemene med passiv røyking og ender ofte opp med å si «Jeg vil røyke hasjen min i fred, hvor som helst». Og påminner dermed sine tilhørere om den lange, seige, og nylige frigjøringskampen mot passiv røyking.
Så sperre nr. 2 er altså: En likegyldig bagatelliserende ignorering eller fornekting av skadene og plagene som passiv røyking medfører og forårsaker. Det burde være åpenbart at hvis man istedet gjorde det veldig klart og tydelig at «selvfølgelig skal ingen påtvinges passiv røyking, vi vil ikke fjerne den beskyttelsen og fremskrittet fra noen» – så kan man ta enda et stort skritt bort fra å masseprodusere fiender og motstandere i hasj- og rusdebatten.
Spis, drikk og vær glad
I tillegg er det fullt mulig å innta hasj og narkotika som mat eller drikke, dette er ikke uvanlig, og det bør fremheves og understrekes i debatten. Fordi det får disse rusmidlene til å fremstå som mindre truende, farlige, og plagsomme for omgivelsene.
I en nylig diskusjon om «gode onelinere» kom noen pirater frem til at et bra slagord for Piratpartiets ruspolitikk kunne være «Din rus – ditt ansvar». Dette slagordet fanger opp og fremhever flere ting på en gang:
- Helse og behandlingstilbud, ikke straff
- Friheten til å velge, og ansvaret for å velge
- Å ikke sette andre i fare, skade eller plage
- Ingen moraliserende demonisering av enkelte rusmidler
- Ingen fornektende bagatellisering av passiv røyking
Thomas Gramstad,
leder i Piratpartiet
Før jul blei det sendt ut eit mistillitsforslag mot sentralstyret og generalsekretæren. Sentralstyret skal ta føre seg dette på eit møte i kveld (fredag), men her ei lita oppklaring i spørsmål som blir sette fram i mistillitsforslaget.