Forslag til organisering av Piratpartiet

Internasjonal koordinator hos Piratpartiet i Norge og nestleder i Piratpartiet Nordland, Raymond Johansen, har skrevet forslag til hvordan Piratpartiet bør organiseres fremover. Debatt ønskes velkommen.

Lederne og administrasjonen

Partilederen har av medlemmene gjennom landsmøtet blitt gitt ansvaret for å lede partiet og er således øverste leder. Partilederen leder derfor sentralstyret og administrasjonen. Nestlederne, organisatorisk og politisk, selv om de er autonome i sine områder, rapporterer naturlig nok til partilederen.

Administrasjonen består av partileder, nestlederne, og under dem alle andre ledere av fagområder som for eksempel tech og kommunikasjon. Administrasjonen er utøvende organ som ledes av partilederen og rapporterer til sentralstyret.

Sentralstyret

Illustrasjonsfoto: HistoryBlog.com

Sentralstyrets medlemmer er øverste beslutningsorgan mellom landsmøter. Sentralstyret, ledet av partilederen, gir administrasjonen instruksjoner og rutiner for rapportering og delegerer hovedoppgaver til dem. Videre setter sentralstyret rammene for administrativ autonomi og vedtar rutiner og rammer for all aktivitet
mellom styremøter. Vi har altså et beslutningsorgan, som er sentralstyret, og et utøvende organ, som er administrasjonen.

Sentralstyret beslutter saker i styremøter, og administrasjonen utøver disse vedtakene mellom møtene.
Sentralstyrets leder (partileder) har to dermed to roller og er en sentral del av begge begge organer. Dette kalles en arbeidende styreleder, som er leder som både beslutter og utøver. I små organisasjoner er dette svært vanlig.

Partisekretæren

Små organisasjoner har normalt sett ikke en generalsekretær. Partisekretæren, som deltar på styremøter og forberedelser til dem, er uten stemmerett. Partisekretæren er altså en del av det utøvende organ, administrasjonen, og har som naturlig delegert oppgave, særlig innen regnskap og budsjettering, som sitt fagområde.

I små organisasjoner som vårt parti er det ikke naturlig at partisekretæren har en full stilling, og må operere ut fra
en kontrakt slik som i hvilket som helst selskap. I fremtiden bør dette være et profesjonelt arbeidsforhold, og bør således defineres som en betalt stilling – straks de økonomiske rammene gjør dette mulig.

Administrasjon og ledelse i fremtiden

Sentralstyret må i fremtiden ha muligheten til å ansette partisekretær og knytte til seg andre profesjonelle
til spesielle betalte fagområder/stillinger mellom landsmøter.

Av dette kan man også naturlig konkludere at siden det ikke er rom for å ansette eller etablere betalte stillinger,
må administrasjon og utøvelse innen fagområder gjennomføres på frivillig basis av andre.

Administrative oppgaver kan av lederne fritt delegeres til frivillige. Tillitsvalgte lokalt og regionalt, medlemmer i sentralstyret, og medlemmer og ikke-medlemmer hentet utenfra kan utføre oppgaver og bli en del av det utøvende organet, administrasjonen, eller få ansvar for støttefunksjoner med direkte rapportering til administrasjonen eller en leder, svært sjeldent til sentralstyret. Slik situasjonen er nå, like etter det siste landsmøtet, er det svært naturlig at sentralstyrets medlemmer får utøvende oppgaver.

Det betyr at også styremedlemmer vil kunne ha to hatter og således både ha ansvar for beslutning og utførelse innenfor spesielle fagområder. (For eksempel: Et styremedlem skal kunne være IT-sjef på samme tid.) Men oppgavene må ha en klar skille mellom rollene og styremedlem må være svært oppmerksom og klar på når man tar på seg de forskjellige rollene. Et eksempel vil være at en IT-sjef kan kjøpe en server eller bestille kabler. Det gjør han eller hun ikke som styremedlem, men som IT-sjef. Men for å kunne gjøre dette, må han ha fått delegert oppgaven fra Sentralstyret. Han/hun kan ikke gjøre begge deler. Altså ikke både beslutte innkjøp og utføre innkjøp over en viss størrelse.) Dette kalles et arbeidende styremedlem (akkurat som arbeidende styreleder nevnt ovenfor).

Få ting gjort

Hvordan skal vi da virkelig få ting gjort, dersom vi har blitt enige om strukturen som jeg har beskrevet til nå?

Et viktig prinsipp i små organisasjoner som Piratpartiet blir altså frihet under ansvar og krever at alle er fokusert på å
skille mellom rollene, og må sørge for at man opptrer med ryggdekning.

Skal vi kunne få ting gjort, må det være en stor grad av nettopp frihet under ansvar, og nøkkelordet her er tillit
til hverandre. Tillit til at andre gjør oppgaver de har tatt på seg og tillit til hverandre. For å oppnå tillit i alle ledd må alle oppgaver som delegeres være klart definerte og det gjelder selvsagt også med hvem som har ansvaret. Det må alltid være en navngitt person.

En påtatt oppgave må deretter alltid rapporteres til den som har delegert oppgaven. For eksempel: Dersom partileder har gitt en oppgave til et arbeidende styremedlem, må styremedlemmet, da midlertidig en del av administrasjonen, rapportere tilbake når oppgaven er utført. For eksempel: «Jeg har bestilt møtelokalet og prisen ble slik vi avtalte. Her er dokumentasjonen, kontrakten og kontaktdata til alle involverte.» OBS: Alt som er innenfor budsjettrammer og bidrar positivt er bra. Mens det motsatte…!

Påta deg aldri en oppgave du vet du ikke har tid eller kompetanse til å utføre. Slik mister du tillit og blir
således et ledd som bidrar til at sømmene rakner i hele organisasjonen.

Når noen har påtatt seg en oppgave og fått delegert ansvar, må vedkommende få tillit til at jobben blir gjort etter beste evne, og alles ansvar er å forsøke å ikke blande seg inn i hvordan den blir utført. Det er en uting som gjør at få
ting blir gjennomført.

Å måtte ha rett eller få ting gjort – det er spørsmålet

Det er mindre viktig å ha rett, enn at ting blir gjort. Pirater har en tendens til å krangle og alltid ville
skulle ha rett. Det har tatt drepen på en rekke piratpartier. Det har jeg sett altfor mange ganger i mange
land og på mange språk. Hver uke må noen, ofte undertegnede, inn for å roe ned et troll som alltid skal ha
rett. Troll stinker noe forferdelig.

Arbeidstid er knapp ressurs og bruker du andres tid i lange diskusjoner fordi du må ha rett, dreper du
organisasjonen. Du blir da en negativ ressurs for partiet og drar i feil retning og burde derfor i stedet bli medlem
i en diskusjonsklubb eller bruke tiden utelukkende på Twitter. Der finner du mange likesinnede.

Makt er aldri et mål i seg selv, og for mye makt på ett sted dreper kreativiteten i resten av organisasjonen.
Pirater sprer makten så bredt som mulig og henter all sin inspirasjon nedenfra og opp. Den beste piraten er alltid best på å inspirere andre. Han sår og vanner og deler alltid sine suksesser med alle som
har bidratt.

Posted by Raymond Johansen on 7. juni 2017

Raymond Johansen (forsidefoto på Facebook-profil)

Logisk?

Hvis du synes dette var mye, kanskje for mye til og med, da vil jeg du skal tenke følgende: Alt dette er ren logikk og fremkommer egentlig helt av seg selv. I tillegg er det bygget på lang erfaring og ikke minst erfaring fra de siste to år i denne organisasjonen. Med bakgrunn i dette, kan du lese det hele en eller flere ganger til og kanskje se at logikken er så grei at det ikke var så ugreit likevel.

Dersom du finner logiske eller strukturelle brister i min tankegang, si klart ifra med en gang. Jeg, som pirat, elsker
konstruktiv kritikk og er ikke hårsår. Jeg har ikke tid til overs for slik smålighet det er å ikke tåle at ha gjort en feil.
Videre er tankene her basert på signaler fra hundrevis av e-poster i tiden etter landsmøtet. Jeg har lest så å si alle
sammen og gledet meg stort over aktivitetsnivået. La oss forte oss med å få  gjort masse – på mest mulig rett måte. Jeg er sikker på at jeg har mønstret på rett skute og at de som skal lede meg og alle dere andre er flotte folk.

 

Raymond Johansen,
global pirataktivist fra Norge
raymond @ piratpartiet.no

Flattr this!

T-skjortetilbudet til nye medlemmer tar sommerferie

Nye medlemmer i Piratpartiet har det siste halvåret fått tilbud om medlemspakke med blant annet kulepenn og t-skjorte ved innmelding og betalt kontingent. Dette ble organisert av det foregående styret og generalsekretæren for partiet, som etter landsmøtet tidlig i mai i år ikke lenger har noe med driften av partiet å gjøre. Av forskjellige årsaker tar dette tilbudet nå sommerferie, bedre forklart nedenfor. Tilbudet vil mest sannsynlig komme tilbake ved en senere anledning.

Om T-skjorten som du som medlem har bestilt

T-skjortene som skal sendes ut til nye medlemmer (med logo som vist til venstre) er for tiden på et lager hos et partimedlem i Trondheim. Det har dessverre vært noen problemer med å få organisert at disse skal sendes det nåværende, legitime styret, og derfor ligger disse t-skjortene fremdeles på samme stedet. Det gjøres fremdeles forsøk på å få ordnet dette, selvfølgelig, men per i dag har vi dessverre ingen formening om hvor lang tid dette vil ta. Hvis det ikke lykkes, kan det dessverre bli aktuelt med en politianmeldelse, men vi håper naturligvis at det kan unngås.

Det er også uklarheter når det gjelder hvem som har fått og hvem som ikke har fått velkomstpakken. Det vil derfor bli sendt ut en forespørsel til alle nye medlemmer, slik at vi kan få en oversikt over dette. Vi regner med å måtte foreta en liten hasteopptrykking av en del t-skjorter, så snart vi har denne oversikten over hvilke størrelser og antall vi mangler. Dette vil nok dessverre ta en–to uker. Vi beklager forsinkelsen.

«Ingen vet»
En annen spesiell ting var at det ble bestilt så mye som 2000 t-skjorter. Nei, ikke spør hva et parti med godt under 200 betalende medlemmer skal med et par tusen T-skjorter. Svaret på dette – som nesten alt annet ny ledelse spør om – er også at «ingen vet». De ble kjøpt inn av daværende generalsekretær uten at det eksisterer noe vedtak i kjente styrereferat, på et tidspunkt hvor dette innkjøpet ikke egentlig hadde noen mening. Ved et pussig sammentreff har storsatsningen på t-skjorter gjort at den nye ledelsen kom om bord og ble møtt av en nesten totalt bunnskrapt bankkonto.

Dagens gladnyhet er at heretter kan det bare gå en vei for Piratpartiet – oppover.

Flattr this!

INGEN FRAKSJONER – kommentar fra partileder

 

Noen tanker fra tiden etter landsmøtet i Bergen:

Det er ingen fraksjoner i Piratpartiet.

Det er bare en liten haug (vi skal gjøre den større) mennesker
med mange meninger, synspunkter og holdninger som peker i mange
ulike retninger, og noen som peker i samme retning.

Partileder Thomas Gramstad taler på landsmøtet i Bergen (Foto: Adrian Tveito Ingebrigtsen)

Det var et par tidligere tillitsvalgte som drev med
konfliktskapende og vedtektsstridige aktiviteter. Et samlet og samlende landsmøte forkastet og stoppet denne splittende virksomheten. Derfor finnes det ingen fraksjoner i Piratpartiet.

Vi må se på hver pirat vi møter som det mennesket den er, med sine personlige meninger og egenskaper, og ikke som representant for en eller annen meningsfraksjon. Vi må slutte å snakke om og tenke på fraksjoner, ellers kommer vi til å gjenskape dem, som en annen selvoppfyllende dommedagsprofeti.

Vi har et utadrettet slagord, til bruk i valgkampen:
PIRATPARTIET – DIN FREMTID

Jeg mener at vi også trenger et internt slagord, og mitt
forslag er:
INGEN FRAKSJONER – BARE MENNESKER

Eller i all korthet: INGEN FRAKSJONER

Alle som trenger det anbefales å si dette til seg selv hver
morgen i speilet.

Dette er altså en holdning å møte våre omgivelser med, en måte å
prøve å bygge ned gamle konflikter, og å forebygge nye konflikter
på.

Men hva hvis det er noen som absolutt ikke vil samarbeide, som
saboterer og øker konfliktnivået? Da må vi stå i konflikten,
prøve å ikke eskalere den, men likevel finne og gjennomføre en
ryddig løsning.

Landsmøteavslutningen (Foto: Adrian Tveito Ingebrigtsen)

Ikke alle konflikter har enkle løsninger, og ikke alle mennesker er løsningsorientert. Men hvis hver enkelt selv prøver å være mest mulig løsningsorientert, nekter å la seg styre av gamle konfliktlinjer og prøver å tenke på hva som er best for helheten (hele partiet, hele byen, hele samfunnet) istedenfor å la seg definere av fraksjoner og fiendebilder – da blir det mye lettere
å komme noen vei. Alt dette rommes i mottoet INGEN FRAKSJONER.

Men det er bare begynnelsen. Deretter kommer lytting,
kommunikasjon, medietrening, fokus på det som samler, branding… det
blir spennende tider…

 

Thomas Gramstad / Admiral T
Leder for Piratpartiet
thomas@piratpartiet.no

Flattr this!

Ny start for Piratpartiet – hilsen fra den nye ledelsen

Hei,

Dette er en liten hilsen fra den nye ledelsen i Piratpartiet.

 

Thomas Gramstad, leder i Piratpartiet (Fotograf: Per Inge Østmoen. CC By SA 3.0)

LANDSMØTET OG REBOOT – NY START

Aller først: Tusen takk for tilliten på landsmøtet!

Landsmøtet gikk mye bedre enn vi fryktet på forhånd, og vi har
fått på plass et styre og tillitsvalgte med mange aktive og
kunnskapsrike mennesker. Dette er et godt tegn.

Her er referat fra landsmøtet:
Signert referat, landsmøtet til Piratpartiet 6.-7. mai 2017, ferdig versjon

Det nye styret har jobbet hardt med brannslokking og opprydding.
Mange henvendelser til det gamle styret har blitt liggende
ubesvart, inkludert henvendelser fra Partilovnemnda. Vi jobber
oss gjennom dette.

Vi har hatt møte med revisor og gått gjennom regnskap, de siste
detaljene klargjøres til innlevering til Partiportalen neste uke.

Det uvettige pengesluket som pågikk er stoppet.

Valglisten for Oslo har blitt klarert og godkjent hos
valgmyndighetene, og Hordaland er hakk i hæl.

Piratskuta dras nå av skjæret og klargjøres til valgkamp. Det er
satt en stopper for misbruket av partiets penger.

Det planlegges ekstraordinært landsmøte i Arendal helgen før
Arendalsuka, som vedtatt på LM i Bergen. Her vil vi jobbe med
valgkamp, medietrening, og program: både kjerneprogram,
breddeprogram og valgprogram. Piratpartiet vil være aktivt
tilstede på Arendalsuka. Her blir det mye moro! Mer info om alt i
Arendal kommer.

 

VALGKAMP

Vil du være med i valgkampen? Da vil vi gjerne høre fra deg.
Eksempler på ting vi trenger folk til: Stå i valgbod, delta i
sosiale medier, gjøre praktiske ting/sjauing, delta i
organisering infrastruktur, lokallag, nye grupper.

Ny mediegruppe opprettes av politisk nestleder. Vil du være med i
denne? Gi oss beskjed.

 

PAYPAL, VIPPS OG BITCOIN

Vi får mange medlemskontingenter og donasjoner inn via
paypal@piratpartiet.no og det er flott!

Om kort tid får vi også Vipps på plass, beskjed kommer og vil
også bli oppdatert på websidene.

Vi jobber også med å få opp betaling av kontingent via Bitcoin.

Kort sagt: Nå skjer det mye i Piratpartiet!
Det vil komme en jevn rekke nyheter og oppdateringer i tiden
fremover.
Følg oss i sosiale medier, på www.piratpartiet.no, på Facebook
har vi både side og grupper.

 

Med mange pirathilsener,

Thomas Gramstad / Admiral T
Leder for Piratpartiet
thomas@piratpartiet.no

Svein Mork Dahl
Politisk nestleder
svein@piratpartiet.no

Olav Handeland
Organisatorisk nestleder
olav.handeland@piratpartiet.no

Raymond Johansen
Global Pirate Activist / International Coordinator for Pirate Party Norway (PPNO)
raymond@piratpartiet.no

Geir Aaslid
Fungerende generalsekretær
geir@piratpartiet.no

Flattr this!

Hvem har skylda for Wannacry-angrepet?

https://cdn.securelist.com/files/2017/05/wannacry_05.png

Den 12. mai 2017 startet det som til nå er det alvorligste cyber-angrepet verden noensinne har opplevd. Et såkalt løsepengevirus kjent som Wannacry (WannaCrypt, WanaCrypt0r 2.0) spredte seg i løpet av dagen til mer enn 230 000 datamaskiner over hele verden. Når en datamaskin blir angrepet av Wannacry blir harddisken kryptert, og for at brukeren skal få tilgang til datafilene igjen må det betales løsepenger. Noe av det mest oppsiktsvekkende og skremmende ved denne hendelsen er at den amerikanske etterretningorganisasjonen NSA må ta en god del av ansvaret.

Etterretningorganisasjoner over hele verden har stor fokus på masseovervåkning av sitt eget lands innbyggere, uansett om de er kriminelle eller helt vanlige lovlydige borgere. Sånn er det også i Norge, hvor et såkalt Digitalt grenseforsvar (DGF) er foreslått innført. Amerikanske etterretningorganisasjoner har drevet med omfattende masseovervåkning av både egne og andre lands borgere i lang tid, slik det blant annet har blitt avslørt av Edward Snowden.

Dataprogrammer er aldri feilfrie, og når noen finner feil er det vanlig praksis å gjøre produsenten oppmerksom på dette. Dersom det er en alvorlig sikkerhetsfeil, er det såklart ekstra viktig å melde ifra. Når kriminelle blir kjent med slike feil, vil de utnytte dette til kriminelle handlinger rettet mot deg og meg. Feil i dataprogrammer som produsenten ikke har blitt kjent med, og som utnyttes av kriminelle, kalles gjerne for zero-day-svakheter.

I sin iver etter å finne måter å overvåke oss på, har de amerikanske etterretningorganisasjonene blant annet funnet feil og svakheter i dataprogrammer som du og jeg bruker hver dag. Dessverre har det vist seg at de slett ikke melder fra om disse feilene, men heller velger å hemmeligholde disse for å utnytte dem til overvåkning. Denne praksisen ble blant annet avslørt av Wikileaks i mars 2017.

Nå viser det seg dessverre altså at svakheten som Wannacry utnytter har vært godt kjent av NSA i lang tid. Den offentlige organisasjonen som skal sørge for at amerikanske borgere er trygge, har altså bevisst utsatt dem for fare ved å unnlate å melde fra om svakheter i programvare. Motivasjonen for å ikke melde fra, har vært å overvåke de borgerne de er satt til å beskytte.

Det er på tide at alle lands etterretningorganisasjoner (inkludert de norske) vender fokus vekk fra overvåkning av lovlydige mennesker, og heller har fokus på hvordan de kan gjøre hverdagen tryggere for de borgerne de er satt til å beskytte.

–| Innlegget ble opprinnelig publisert på bitjungle.com og er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens dersom intet annet er angitt.

Flattr this!

Høringssvar til rapport avgitt av Lysne II-utvalget om digitalt grenseforsvar

Innholdsliste

1. Hvorfor kalles prosjektet Digitalt Grenseforsvar?

2. Hvorfor skal vi ofre et helt folks privatliv?

 2 a) Terrorisme

 2 b) Cyberkriminalitet

3. Generelle betraktninger

Konklusjon

 

Digitalt Grenseforsvar (DGF), Lysne II-rapporten

Etter å ha lest Lysne II-utvalgets rapport om DGF forstår Piratpartiet det slik at utvalget foreslår at E-tjenesten skal få kopiere all data som passerer landegrensene. Dette betyr at innsamlet data vil bli lagret for en periode, foreslått er 18 måneder. Vi konkluderer videre med at for å kunne analysere disse store mengdene med data vil man trenge enorm datakraft, slik det også er drøftet kort i rapporten. Vi noterer også at Stortinget har bevilget penger til innkjøp og drift av en såkalt supercomputer som delvis er et samarbeidsprosjekt med amerikanske NSA. Slik vi leser dokumentene er motivasjonen å beskytte Norge mot terrorisme og cyberkriminalitet.

På bakgrunn av denne enkle oppsummeringen er det fristende å avslutte vårt høringssvar her. Det sier seg selv at dette er en svært dårlig ide, noe vi også leser ut av rapporten selv om den utrolig nok konkluderer med det motsatte. Men fordi vi har fulgt utviklingen i mange land på dette området i mange år ser vi oss nødt til å gå dypere inn i problematikken. Først vil vi kort berøre navngivningen, for deretter å gå inn på hvorfor vi ikke skal ofre et helt folks privatliv i kampen mot internasjonal terrorisme og cyberkriminalitet. Avslutningsvis vil vi liste noen generelle betraktninger.

 1. Hvorfor kalles prosjektet Digitalt Grenseforsvar?

Piratpartiet stiller seg undrende til at man navngir et prosjekt ment å skulle kopiere 80 prosent av hva det norske folk gjør og sier med ordene grense og forsvar. For oss virker det soleklart at man har valgt dette navnet for å gi folk inntrykk av at dette handler om en grense og det å forsvare oss fra en fiende.

På Internett finnes det rett og slett ingen landegrenser. Det ligger i selve teknologiens natur. Informasjon som flyter gjennom Internett har intet forhold til geografi. En e-post fra en nordmann til hans nabo vil potensielt besøke Sverige, Danmark, Nederland og USA for deretter å komme tilbake til Norge via en rute som bare kanskje er noenlunde lik det den tok til å begynne med. Internett er grenseoverskridende på alle tenkelige måter. Siden vi ikke kan stoppe all e-post på “en grense” for å sjekke om den kanskje inneholder noe kriminelt før vi slipper den inn, slik vi kunne med brev på 1700-tallet, er navngivningen ikke bare missledende – den er tydeligvis ment å skulle manipulere menigmann. Det ligger mye makt i språk, og vi må berømme kreativiteten i å kalle et totalovervåkningsprogram for «grenseforsvar». Men dette navnet ligner litt for mye på Nytale, sjargongen i George Orwells roman 1984, en bok Piratpartiet forøvrig vil minne om at ikke er en bruksanvisning.

På våre fysiske grenseoverganger har vi tollmyndigheter og passkontroll. Her blir personer fra andre land spurt om deres hensikter med besøket og deres identitet kontrollert. Dette finner vi naturlig og nødvendig. På Internett er der som sagt ingen grenser, tollere eller passkontrollører. Det er rett og slett ikke mulig. Derfor ser det altså ut som om E-tjenesten vil lagre alt om alle som sender data til eller fra Norge. Det er vanskelig å unngå ord som latterlig, teknisk umulig, grovt misvisende og direkte manipulasjon – når vi ser navnet som er valgt.

Piratpartiet ønsker, i året som kommer, å være Privatlivets Digitale Grenseforsvar. Det er særdeles trist at dette arbeidet i det hele tatt må gjøres, men det synes som om at vi er de eneste som er villige til å ta opp kampen mot de som vil erodere våre menneskerettigheter. Vi vil minne om at mange av våre grunnleggende rettigheter til og med er felt ned i Norges grunnlov. Å fjerne disse rettighetene vil være et utilgivelig inngrep i våre og de kommende generasjoners liv.

2. Hvorfor skal vi ofre et helt folks privatliv?

Lysne II-utvalgets rapport er klar på at motivasjonen for invasjonen av det norske folks privatliv er å forhindre terrorisme og cyberkriminalitet, (industrispionasje og kriminelle som ønsker å stjele penger). Vi ønsker alle et trygt samfunn, fritt for overgrep og urett.

2 a) Terrorisme

Piratpartiet vil alltid forme vår politikk basert på fakta. Dersom vi skal gi E-tjenesten tilgang til alles privatliv på grunn av terrorisme, ønsker vi å se nærmere på om trusselen hvor reell trusselen er. Først ser vi på GTD, Global Terrorism Database. GTD har registrert alle typer hendelser i Norge fra 1970 til og med 2015. Databasen inkluderer alt fra kidnapping og utpresning – til bomber. Vi finner der 26 hendelser, hvorav 3 skjedde i utlandet og kun 2 hadde dødelig utgang. Den første av dem var drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia – utført av ny-nazister. Den andre var selvsagt angrepet mot Utøya/regjeringskvartalet. Dette er de eneste to hendelsene som objektivt kan kalles terrorisme i Norge.

Kilde: Global Terrorism Database – med alle detaljer:

<https://www.start.umd.edu/gtd/search/Results.aspx?chart=fatalities&search=Norway&count=100>

Det er hevet over enhver tvil at internasjonal terrorisme er et stort problem. På samme måte er det også tydelig at påvirkningen dette har på Norge er minimal. Piratpartiet har, mildt sagt, store problemer med å forstå hvordan det å overvåke alle nordmenn vil hjelpe kampen mot terrorisme.

Alle vestlige land har et ansvar for å ivareta vår sikkerhet. Piratpartiet tenker at den beste måten er å føre en utenrikspolitikk som ikke skaper grobunn for terrorister, og samtidig føre en effektiv integreringspolitikk, men det blir et sidespor. La oss ta en titt på tallene:

USA, vår nærmeste allierte, har implementert nasjonal og internasjonal masseovervåkning. De har ikke kunnet dokumentere et eneste tilfelle hvor slik overvåkning har stanset en terrorhandling.

Kilde: «Det finnes ikke bevis for at et eneste større terrorplot har blitt avslørt av masseovervåkning.» <https://theintercept.com/2015/11/17/u-s-mass-surveillance-has-no-record-of-thwarting-large-terror-attacks-regardless-of-snowden-leaks/>

Dersom man ønsker å legge til grunn det NSA har hevdet kan man se på dusinvis av artikler som motbeviser deres påstander. Selveste Department of Homeland Security, (DHS), har publisert en rapport om avvergede terrorangrep som man kan lese her: Isil-related-arrests-in-homeland-from-jan2014 <https://assets.documentcloud.org/documents/2515184/isil-related-arrests-in-homeland-from-jan2014.pdf>

Artikkelen fra The Intercept ovenfor forklarer hvorfor dette ikke er relevant.

Som nevnt har Norge hatt to terrorangrep de siste 30 år. Hva så med vår allierte USA? Er terrorisme virkelig et grunnlag for å avlytte egne borgere og hele resten av verden? Rapporter viser at siden 11. september 2001 har mindre en 100 amerikanere blitt drept av terror. For å forstå hvor forsvinnende lite problemet er kan vi poengtere at flere enn 15 tusen ble drept av skytevåpen i USA i fjor. Hvis vi ser på Chicago, en eneste by, ble 767 personer skutt i 2016, (og det er bare over ett år.)

Kilde for tallet av terrordrepte: RAND Database of Worldwide Terrorism Incidents <http://www.rand.org/nsrd/projects/terrorism-incidents.html>

Det finnes fremdeles politikere i USA som påstår at masseovervåkning hjelper, (de fleste av dem betalt av entiteter som tjener penger på “The War on Terror”). Under er lenke til en artikkel fra solide The Atlantic som fjerner alle rester av tvil.

De siste forsvarerne av masseovervåkning <http://www.theatlantic.com/politics/archive/2015/05/the-last-defenders-for-the-phone-dragnet/393581/>

I Norge har vi så godt om ingen terrorisme, og i USA var det færre terror-drepte enn personer som blir drept av flodhester på årlig basis. I Norge er det mange som stemmer på et spesifikt regjeringsparti fordi de frykter muslimer. Siden vi har svært få terror-drepte her til lands de siste 30 år tar vi derfor en kikk på Europa i denne sammenheng.

Fra 1970 til 2016 var litt under 2 prosent av alle terrorangrep i Europa religiøst motivert, mens majoriteten var politisk motiverte. I Frankrike var det samme tallet under 1 prosent. Kilde: Global Terrorism Database, GTD <https://www.start.umd.edu/gtd/>.

Piratpartiet finner ikke ett eneste brukbart holdepunkt som forteller oss at vi må ofre hele Norges befolknings privatliv for å hindre noe som beviselig ikke er en overhengende trussel.

2 b) Cyberkriminalitet

Enkelte hackere vil bryte seg inn på alle nettverk hvor det finnes informasjon som gjør at de kan tjene eller stjele penger. Hackere som jobber for et land, for eksempel Russland, Kina eller USA, gjør det fordi de vil ha statlige hemmeligheter eller forstå et lands utenrikspolitikk. De siste tre år har USA og Canada forhandlet om TPP, TTIP, CETA og TiSA. Vi må holde muligheten åpen for at de har benyttet seg av sine digitale spioner for å få fordel i forhandlingene.

Fra Snowden-avsløringene vet vi at GCHQ (Storbritannia), og NSA (USA), hacket Belgacom. Belgacom er EUs ISP (internettleverandør). Vår infrastruktur er allerede gjennomsyret av andre land. Norsk forvaltning, både i stat, fylke og kommune, bruker IT-tjenester fra Microsoft, som vi fra Snowdens avsløringer vet at gir informasjon til NSA. Må vi avlytte nordmenn for å stoppe slik spionasje? Fungerer det i det hele tatt å avlytte befolkningen for å stoppe spionasje? Svaret er selvsagt nei. Piratpartiet ønsker å være klare på at vi ikke, et eneste sekund, kjøper Lysne II-utvalgets begrunnelser for at vi må ofre hele Norges privatliv. At rapporten også påpeker at begrunnelsene er svake, men likevel verdt å ofre befolkningens menneskeretter for, finner vi usmakelig.

Med fare for å latterliggjøre alle tilhengere av “Overvåk alle – alltid”: DGF har det dårligste begrunnelsen for masseovervåkning vi noensinne har hørt. Det E-tjenesten foreslår er komparativt til det å avlytte alle innbyggere i Selbu for å unngå at en russisk bankraner tar seg inn i hvelvet i Selbu Sparebank. Piratpartiet vet at det høres latterlig ut. Like latterlig som Digitalt Grenseforsvar. Hvis du ikke vil at russiske cyberkriminelle skal hacke en bedrift, hjelper du selvsagt banken til å lukke døren til hvelvet. Du blottstiller selvsagt ikke alles privatliv for deretter å fortelle dem at du må se innholdet i alle deres brev – fordi det finnes bankranere. Cybersikkerhet skjer lokalt i hver eneste bedrift, i hver enkelt sektor og i hvert enkelt hjem, ikke på en ikke-eksisterende internett-grense.

De siste 10 år har NSA brukt milliarder på masseovervåkning av egne innbyggere og resten av verden. Har det det stoppet cyberkriminelle? Selvsagt ikke. Det var først når amerikanerne tok et fly til Kina og forhandlet ansikt til ansikt med myndighetene der at de så en viss reduksjon in angrep. Hver eneste dag hackes teknologibedrifter, helseinstitusjoner og til og med etterretningsselskaper i USA selv om de har masseovervåket alle i årevis.

På dette tidspunkt føler vi at det er rett at vi minner om Piratpartiets grunntanker. En av dem er at vi tar beslutninger basert på vitenskap, eller om du vil: fakta. Det fakta forteller oss er at “Overvåk alle – alltid” er ikke i nærheten av en god grunn for å ofre privatlivet til en hel befolkning. «Frihet dør med sikkerhet» sier tyskerne, og spiller på at ordet for helt sikkert og sikkerhet er det samme på tysk. Det er mye sannhet i det uttrykket. Når befolkningen overvåkes fører dette til en nedkjølingseffekt av meningsutveksling, som igjen kan få negative konsekvenser for demokratiet. Men dette i mente ser vi at frarøvelsen av en privatsfære også får ringvirkninger for samfunnstrukturen vår. Demokrati er også et av Piratpartiets grunntanker, og vi nekter å la overvåkning hemme innbyggernes evne til medbestemmelse.

3. Generelle betraktninger

– Grunnloven

Vi viser til paragraf 102 og lar det være med det. Majoriteten av de andre innsendte høringssvarene på allerede påpekt hvordan DGF bryter med denne paragrafen.

– The Court of Justice of the European Union (CJEU) // Cour de justice de l’Union européenne

To ganger de siste to år har EU konkludert med at masseovervåkning er lovstridig. Piratpartiet legger til at det også er moralsk og etisk forkastelig. Her er en analyse av domstolens vurderinger: Nylig dom som forkaster masseovervåkning <http://www.dw.com/en/european-court-of-justice-rules-against-mass-data-retention-in-eu/a-36859714>. CJEU tok også en beslutning om datalagring tidlig i 2015.

– Norges tilslutning til internasjonale konvensjoner

Lysne II-utvalgets rapport tar for seg noen av internasjonale avtaler Norge har signert, men velger å kimse av disse. Piratpartiet kimser ikke av disse internasjonale konvensjonene, og er overbevist om at de trumfer Lysne II-utvalget.

– Rettsstaten

Målrettet overvåkning kan være et effektivt middel i etterforskninger. Rettstaten vår er tuftet på prinsippet om at en person er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Slik vi ser det vil masseovervåkning være synonymt med masseetterforskning, noe som vil være svært alvorlig for rettprinsippene våre.

– Risikoen for data på avveie

Piratpartiet stiller seg skeptiske til at IKT-sikkerheten i norsk forvaltning er god nok til at enorme mengder av befolkningens personlige data kan oppbevares trygt.

– Tillit

Hvordan skal en befolkning som overvåkes ha tillit til myndighetene?

Vi ønsker Stortinget og regjeringen lykke til i behandlingen av Lysne II-utvalgets rapport og ser frem til en spennende dialog.

Høringssvaret er forfattet av Piratpartiets sentralstyre på vegne av Piratpartiet.

Flattr this!

Åpent informasjonsbrev til alle våre fylkeslag

Kjære styremedlem.

Godt nyttår!

Før jul blei det sendt ut eit mistillitsforslag mot sentralstyret og generalsekretæren. Sentralstyret skal ta føre seg dette på eit møte i kveld (fredag), men her ei lita oppklaring i spørsmål som blir sette fram i mistillitsforslaget.

Noko av kritikken i mistillitsforslaget handlar om økonomien vår. Den er endeleg friskmeldt. Etterslepet etter underslaget var langt som to vonde år, men vi kom oss igjennom det, og frå og med september 2016 har vi endeleg ein normal økonomi.

Har vi berre 67 betalende medlem?
Nei. Berre første veka i november fekk vi 10 nye medlem. Sida september har vi fått dryge 40 nye medlem. I tillegg kjem dei som har fornya kontingent sida då. Det vil seie at vi har omtrent 107 betalande medlem pr. no. Det er ei klar nedgong frå 527 medlem, som er talet i medlemstickaren på heimesidene våre, så eg har kikka litt ekstra nøye i statistikken og krønsja litt tal:

Totalt 262 av 467 medlem i 2013 betalte ikkje medlemskontingent for 2014. Det vil seie at 56,1% av den betalande medlemsmassa forlét oss i løpet av det første året partiet eksisterte. Frå 2014 til september i år fekk vi 99 nye medlem. Så har ca ein tredel av desse latt vere å betale medlemskontingent ifrå 2014 til september 2016. Valet på Island førde med seg mange innmeldingar, nett slik vi hadde håpa på. I tillegg gjer saka om Digitalt Grenseforsvar at vi får fleire medlem. Den saka har berre så vidt begynt å dukke opp i den offentlege debatten, så vi kan rekne med auka medlemsmasse i tida framover. Konkret i år (2017) har 5 medlem betalt kontingent allereie.

Vi kan altså fastslå to ting: Medlemstickaren på heimsidene er ute av vater, og påstandane om medlemstalet som er nemnd i mistillitsforslaget er heilt feil.

Kor er medlemssystemet?
Då vi starta opp i 2013 lova Rick Falkvinge at vi skulle få ein kopi at PirateWeb, medlemssystemet til det svenske systerpartiet vårt. Det skjedde aldri. Så blei det sett i gong arbeid med eit anna medlemsregister, men der stagnerte utveklinga. No, etter å ha vore tolmodige for lengje, er det sekretariatet som skal ta seg av dette. Pr. i dag brukar vi eit system som heiter Participants Database.

Kor er rekneskapen?
Rekneskapen for 2015 er her: https://wiki.piratpartiet.no/index.php?title=File:%C3%85rsregnskap_2015.pdf
Og rekneskapen for 2014 ligg her: https://wiki.piratpartiet.no/index.php?title=File:%C3%85rsregnskap_2014.pdf
På styremøtet 30. desember 2016 gjekk vi igjennom begge rekneskapane. I referatet frå dette møtet er det mange detaljar om rekneskapane, mellom anna om underslaget: https://wiki.piratpartiet.no/index.php?title=Referat_fra_sentralstyrem%C3%B8te_2016-12-30
Eg råder til at de ser igjennom dette no, slik at dette ikkje er ny info når vi går igjennom det på landsmøtet, men det blir sjølvsagt sendt ut på nytt saman med dei andre sakspapira til LM.

Kor er budsjettet?
Budsjett for 2017 er her: https://wiki.piratpartiet.no/index.php?title=File:Budsjett_2017.pdf
Budsjettet skal behandlast av landsmøtet. Dette forslaget til budsjett er laga utan at vi har rekneskapen for 2016 klart, for det har ikkje rekneskapsførar hatt tid til enno.

Kvifor har vi så dyrt kontor i Oslo?
Då underslaget var eit faktum i 2015 fekk Piratpartiet tilbod om to rentefrie lån på til saman 100.000,-. Eit av vilkåra for låneavtalen var at vi flytta frå kontoret i Barcode. Det var brei einigheit om at vi skulle ha kontor i Oslo, slik at vi har eit fast haldepunkt i offline-verda òg. Kontoret er bemanna omtrent kvar dag, og vi betalar 24.000,- i kvartalet for lokalane.

Kvifor skriv revisor det han skriv?
I mistillitsforslaget er det nokre utdrag frå ein e-post frå revisor. Det som ikkje kjem fram i denne kopipastaen er at revisor gjerne vil gå igjennom rutinar og prosedyrar heilt konkret med oss, og at revisor er i gong med revisjonen, men langt ifrå ferdig med denne. Alt i alt er essensen i e-posten frå revisor at det er rom for at vi kjem med meir dokumentasjon, og at vi styrkar den økonomiske kontrollen. Han har òg merka seg at vi har gått frå kaos med underslag, til opprydningsprosess og ein  først no nyleg friskmeldt økonomi. Han må likevel forhalde seg til at kaoset har sett merke i rekneskapen, som vi alle må.

Kvifor får vi ikkje stilt liste i alle fylkar?
Eg trur at i sluten av mars, så har vi fått stilt lister i alle fylkar.

Men – i nokre av fylkene er fylkesstyrene inaktive. Slik aktivitet går opp og ned, og mange av dei som var med i 2013 har andre ting å ta seg til, eller har mista interessen. Alle som ikkje er aktive lenger har sin personlege grunn til det. Diverre har vi nokon fylkesleiarar som har uttrykt at det ikkje ønsker å stille liste. Dette er særs beklageleg.

For å stille liste treng eit listeforslag underskrift frå to styremedlem. For å vere eit fylkesstyre må det tre personar til (kaptein, styrmann og kasserar). Vi har medlem som ønsker å vere aktive i alle fylkane, så vi kan fint klare å smelle saman fylkesstyrar som kan stille liste der det manglar. Det einaste vi treng, er å få vite om at det er behov for hjelp.

Kva er Piratpartiet sitt mål for 2017?
I år er det ingen beskjedne mål: Vi skal vinne valet, dvs. knuse oppsluttinga vi har fått dei siste åra (utan mykje valkamp) og helst komme over sperregrensa.
Anna enn valmålsettinga har vi eit veldig viktig mål: Vi skal stanse Digitalt Grenseforsvar!

Kor er valprogrammet for 2017?
Det skal vi vedta på landsmøtet i april/mai, slik vi skal kvart valår. Det ligg allereie forslag ut til debatt på forumet vårt, og viss du ikkje har vore inne og debattert enno, så gjer det i dag!


Med venleg pirathelsing
Tale Haukbjørk Østrådal

Admiral, Piratpartiet
Vice co-chairperson, European Pirate Party

Flattr this!

Referat og uttalelse etter styremøte 6. januar 2017

Etter litt uro i partiet og et oppslag i pressen har et samlet styre i kveld vedtatt å publisere følgende uttalelse.

“Medlemmene av Sentralstyret i Piratpartiet konstaterer at det er uttrykt mistillit fra et tidligere styremedlem. Hvert eneste punkt i kritikken tas på alvor. Dette da på tross av at forslaget er full av faktiske feil, synsing om fremtiden og poeng tatt ut av sin sammenheng.

Styret og ledelse tar selvkritikk på områder hvor vi ikke er kommet langt nok eller ikke lykkes godt nok. Vi har dog alltid fulgt våre vedtekter. Vi vil, iht nevnte vedtekter, la neste ordinære landsmøte avgjøre om vi har gjort en god nok jobb.

Vi kommer, i månedene fremover, til å fortsette å jobbe hardt for partiets fremme. Det vi ikke vil gjøre er å forlate jobben mot slutten av en opprydning og midt i forberedelsene til et Stortingsvalg. Det ville fremstått som et mytteri og ikke tjene noen annen hensikt enn å torpedere egen skute.”

Her er komplett styrereferat fra møtet: https://wiki.piratpartiet.no/index.php?title=Referat_fra_sentralstyrem%C3%B8te_2017-01-06

Flattr this!

Sorg og seier

Denne veka har Piratpartiet både gode og triste ting å melde.

I går fekk vi det triste bodskapet om at den klaraste røysta mot Datalagringsdirektivet, Georg Apenes, er daud. Apenes var direktør i Datatilsynet, og som dei gode nekrologane vi har lese nemnar, sette han personvern på dagsorden i Noreg.

Piratpartiets sentalstyre er svært takknemlege for arbeidet og engasjementet til Apenes. Utan den massive motstanden mot Datalagringsdirektivet som han stelte i stand hadde nok ikkje Piratpartiet gjort eit så sterkt førstegongsval som vi gjorde i 2013. Ironisk nok var ikkje Apenes pirat, men Høgre-mann. Det hindra han likevel aldri i å seie ifrå om utvikling av politikk av såg på som udemokratisk eller eit overtramp mot borgarrettar. Han sette i gong kronerulling for å finansiere eit søksmål mot styresmaktane då DLD blei vedtatt. Personleg kan eg takke Apenes og Digitalt Personvern for at nettpolitiske spørsmål står så høgt på den politiske prioriteringslista mi.

Samstundes som vi sørgar over tapet av Georg Apenes fyller Wikileaks 10 år i dag. Jubileet blir feira i Berlin og over heile Internett. Wikileaks har kome med viktige bidrag til verdas ytrings- og pressefridom.

Wikileaks sitt virke kan førast tilbake til ein stor gjeng frivillige bidragsytarar. Nokre av dei har måtte betale ein høg pris for engasjementet sitt. Grunnleggar Julian Assange har vore i Ecuador sin ambassade i London i fyre år no, og kjempar framleis mot å bli utlevert til amerikanske styresmakter. Jeremy Hammond sit framleis i fengsel for å ha brote seg inn i datasystema til den private etterretningstenesta Stratfor og å ha gitt dokumenta han fann der vidare til Wikileaks. Dei blei offentleggjorde som Global Intelligence Files saman med den tyske TV-kanalen ARD i februar 2012.

Den som har vore hardast ramma av sanksjonane mot Wikileaks er Chelsea Manning, som sto bak lekkasjane av Warlogs, Diplomatic Cables og Collateral Murder. Ho blei dømt til 35 års fengsel i 2013, og sit fengsla i det militære høgsikkerheitsfengselet i Fort Leavenworth i USA.

I piratrørsla finst det mange støttespelarar til Wikileaks. Birgitta Jónsdóttir, alltingsrepresentant og admiral for piratane på Island, hjelpte til med produksjonen av Collateral Murder. På grunn av det blei Twitter tvinga til å gje amerikanskje styresmakter tilgong til direktemeldingane hennar. Birgitta har forlate Wikileaks blant anna fordi ho meinte for mykje personleg informasjon blei spreidd, utan at det hadde relevans for aktivismen Wikileaks var grunnlagd for å drive med. Ho jobbar framleis hardt for at verdssamfunnet skal yte rettferd for Chelsea Manning og andre varslarar, og har mellom anna nominert Manning og Snowden til Nobels fredspris.

imb
Birgitta med ei støtteerklæring til Chelsea Manning

Den tyske piraten Theodor Reppe registrerte domenet wikileaks.de allereie i 2006, noko som viste seg å vere nyttig då wikileaks.org blei sperra i desember 2010. Den 23. mars 2009 blei leilegheita han budde i ransaka etter at Wikileaks offentleggjorde dei hemmelege listane over sperre nettstader, der blant anna wikileaks.de var å finne. Reppe blei skulda for å ha spredd overgrepsbilete av mindreårige. Han stod på sitt om at dette ikkje var sant, og blei til sist frikjent frå alle skuldingane.

benutzerfoto_morphium_2005

For å beskytte Wikileaks frå sensur stilte det svenske piratpartiet serverane sine i Pionen White Mountains Data Center til disposisjon i august 2010.

„I motsetting til andre politiske parti pratar vi ikkje berre, vi gjer noko“ kommenterte Falkvinge om avgjerda, som raskt viste seg å vere essensiell for Wikileaks.

falkvinge-assange-troberg-2
f.v. Rick falkvinge (Piratpartiet), Julian Assange (Wikileaks), Anna Troberg (dåverande leiar i Piratpartiet)

 

Kort tid etter offentleggjeringa av Diplomatic Cables, og kalla Cablegate, den 28. november 2010 blei infrastrukturen til Wikileaks utsett for eit DDoS-angrep. Då domenet wikileaks.org blei stengt av den 3. desember 2010flytta Wikileaks kjapt til wikileaks.ch og wikileaks.de, som var eigd av piratar.

Den dåverande leiaren i Piratpartiet i Sveits, Denis Simonet, fortel:

„Wikileaks.ch blei opprinneleg registrert av ein av grunnleggarane av partiet. Då vi stifta Piratpartiet i Sveits i 2009 foreslo han at partiet skulle ta over domenet for å støtte Wikileaks. Forslaget fekk stor oppslutting, og sida eg var partileiar var eg òg juridisk sett eigar av domenet. Støtta var av symbolsk natur. Vi registrerte domena og la inn namnetenarane til Wikileaks. det var altså som ein slags oppføring i telefonkatalogen. Vi ville ikkje gjere nokon større aksjon ut av det heile sida vi ikkje såg på oss sjølve som aktivistar*. Med støtta vår ville vi seie: det er viktig at store urettferder blir avdekka, og derfor treng verda ein varslarplattform når alt anna er forsøkt og det ikkje finst andre åtar å avdekke urettferden på. Vi støtta altså Wikileaks på grunn av varsling.“

* I motsetting til dei nordiske piratpartia, som heller ser seg som aktivistar enn politikarar.

 

n-medium-16x9
Pascal Gloor (dåverande nestleiar) og Denis Simonet (dåverande leiar) frå det sveitsiske Piratpartiet

 

Vi gratulerar Wikileaks med 10 år, og takkar for det viktige arbeidet plattformen har gjort for å få fram urett, lovbrott og hemmeleghald.

Delar av teksten om Wikileaks, mellom anna intervjuet med Denis Simonet, er skrive av Jens Stomber og oversett til norsk av Tale Haukbjørk Østrådal.

q11qze2

Flattr this!

Velkommen, Snowden

I dag er det Varslerdagen! I anledning dagen ble underskriftskampanjen #SnowdentoOslo ble lansert av norsk PEN i dag. Ytringsfrihetsorganisasjonen har tildelt Snowden Ossietzky-prisen 2016, men Snowden tør ikke reise til Oslo for å motta prisen uten å være sikker på at han ikke blir utlevert til USA. Det har vi full forståelse for. Da avsløringene hans ble publisert i 2013 var vi en stund sikre på at han kom til å mellomlande i Oslo, men vi var aldri sikre på at det var trygt for ham å lande her. Vi var klar over at enhver mellomlanding var en stor risiko, noe Snowden og hans nærmeste støttespillere selv har fortalt om i flere intervjuer. Det er trist at den samme utryggheten sitter i, tre år senere.

Vi er mange som er enige i at varslere trenger beskyttelse, og skal kunne reise like fritt som alle andre borgere. I tillegg til å stille oss bak kampanjen til norsk PEN samarbeider vi med varslerorganisasjonen Courage Foundation for et bedre varslervern både i Norge og internasjonalt. Du kan også bidra. Skriv under på kampanjen #SnowdentoOslo, og hjelp Piratpartiet med å ønske Snowden velkommen med #VelkommenSnowden

Flattr this!