Fra styret

E-post til alle medlemmer sendt 24. februar 2017
Piratpartiets styre har nå gjentatte ganger i formelle møter drøftet de anklagene som har blitt rettet mot dem og sekretariatet. Vi ønsker å fortelle våre medlemmene om at kravet om et ekstraordinært landsmøte ikke vil bli tatt til følge. Det er styrets og sekretariatets oppfatning at kravet om ekstraordinært landsmøte har bakgrunn i feilaktig informasjon om styrets arbeid og beslutninger. Det har ikke blitt presentert noen begrunnelse eller dokumentasjon på de sentrale påstandene som ligger til grunn for kritkken, og intet praktisk gjennomførbart alternativ til løsning for de utfordringene vi står ovenfor i valgvåret 2017 er heller ikke fremsatt.
Krav om ekstraordinært landsmøte er nevnt i Piratpartiets vedtekter og betingelsene for et slikt krav er ikke oppfylt. Det er innkalt til ordinært landsmøte i Bergen 6.-7. mai 2017 ved USF Verftet iht. vedtektene, hvor medlemmene skal ta stilling både til det arbeidet som styret har gjort det siste året og videre skal bestemme kursen framover. Anklagene som har kommet fram, vil selvsagt bli drøftet og stemt over. Situasjonen for partiet har ikke vært helt enkel grunnet underslaget som fant sted for to år siden. Styret jobber med kravene fra Partilovnemda for å sikre framtidig partistøtte. Regnskapene for 2014, 2015 og 2016 er nylig godkjent av styret og er til revisjon hos Moore Stephens DA kanskje allerede når du leser denne meldingen. Regnskapene for 2014 og 2015 finnes på wiki  https://wiki.piratpartiet.no/images/7/7c/%C3%85rsregnskap_2014.pdf og https://wiki.piratpartiet.no/images/c/c1/%C3%85rsregnskap_2015.pdf.
I tillegg til dette ønsker vi å informere medlemmene om følgende punkter:
    
    Hele partiet bør ta lærdom av det som har inntruffet; påstander er ikke det samme som fakta. Hvis en er usikker på hvordan ting forholder seg, så bør en ikke felle dom over saken, men avvente til en kjenner hele bildet. 
   
   Videre ber vi om at individuelle henvendelser i denne saken rettes til medlemsmøter og infomøter på Mumble, og i krisetilfeller til generalsekretær Anders på telefon.

Flattr this!

Høringssvar til Høring av rapport avgitt av Lysne II-utvalget om digitalt grenseforsvar

Innholdsliste

1. Hvorfor kalles prosjektet Digitalt Grenseforsvar?

2. Hvorfor skal vi ofre et helt folks privatliv?

 2 a) Terrorisme

 2 b) Cyberkriminalitet

3. Generelle betraktninger

Konklusjon

 

Digitalt Grenseforsvar (DGF), Lysne II-rapporten

Etter å ha lest Lysne II-utvalgets rapport om DGF forstår Piratpartiet det slik at utvalget foreslår at E-tjenesten skall få kopiere all data som passerer landegrensene. Dette betyr at innsamlet data vil bli lagret for en periode, foreslått er 18 måneder. Vi konkluderer videre med at for å kunne analysere disse store mengdene med data vil man trenge enorm datakraft, slik det også er drøftet kort i rapporten. Vi noterer også at Stortinget har bevilget penger til innkjøp og drift av en såkalt supercomputer som delvis er et samarbeidsprosjekt med amerikanske NSA. Slik vi leser dokumentene er motivasjonen å beskytte Norge mot terrorisme og cyberkriminalitet.

På bakgrunn av denne enkle oppsummeringen er det fristende å avslutte vårt høringssvar her. Det sier seg selv at dette er en svært dårlig ide, noe vi også leser ut av rapporten selv om den utrolig nok konkluderer med det motsatte. Men fordi vi har fulgt utviklingen i mange land på dette området i mange år ser vi oss nødt til å gå dypere inn i problematikken. Først vil vi kort berøre navngivningen, for deretter å gå inn på hvorfor vi ikke skal ofre et helt folks privatliv i kampen mot internasjonal terrorisme og cyberkriminalitet. Avslutningsvis vil vi liste noen generelle betraktninger.

 1. Hvorfor kalles prosjektet Digitalt Grenseforsvar?

Piratpartiet stiller seg undrende til at man navngir et prosjekt ment å skulle kopiere 80 prosent av hva det norske folk gjør og sier med ordene grense og forsvar. For oss virker det soleklart at man har valgt dette navnet for å gi folk inntrykk av at dette handler om en grense og det å forsvare oss fra en fiende.

På internett finnes det rett og slett ingen landegrenser. Det ligger i selve teknologiens natur. Informasjon som flyter gjennom internett har intet forhold til geografi. En e-post fra en nordmann til hans nabo vil potensielt besøke Sverige, Danmark, Nederland og USA for deretter å komme tilbake til Norge via en rute som bare kanskje er noenlunde lik det den tok til å begynne med. Internett er grenseoverskridende på alle tenkelige måter. Siden vi ikke kan stoppe all e-post på “en grense” for å sjekke om den kanskje inneholder noe kriminelt før vi slipper den inn, slik vi kunne med brev på 1700-tallet, er navngivningen ikke bare missledende – den er tydeligvis ment å skulle manipulere menigmann. Det ligger mye makt i språk, og vi må berømme kreativiteten i å kalle et totalovervåkningsprogram for «grenseforsvar». Men dette navnet ligner litt for mye på Nytale, sjargongen i George Orwells roman 1984, en bok Piratpartiet forøvrig vil minne om at ikke er en bruksanvisning.

På våre fysiske grenseoverganger har vi tollmyndigheter og passkontroll. Her blir personer fra andre land spurt om deres hensikter med besøket og deres identitet kontrollert. Dette finner vi naturlig og nødvendig. På Internett er der som sagt ingen grenser, tollere eller passkontrollører. Det er rett og slett ikke mulig. Derfor ser det altså ut som om E-tjenesten vil lagre alt om alle som sender data til eller fra Norge. Det er vanskelig å unngå ord som latterlig, teknisk umulig, grovt misvisende og direkte manipulasjon – når vi ser navnet som er valgt.

Piratpartiet ønsker, i året som kommer, å være Privatlivets Digitale Grenseforsvar. Det er særdeles trist at dette arbeidet i det hele tatt må gjøres, men det synes som om at vi er de eneste som er villige til å ta opp kampen mot de som vil erodere våre menneskerettigheter. Vi vil minne om at mange av våre grunnleggende rettigheter til og med er felt ned i Norges grunnlov. Å fjerne disse rettighetene vil være et utilgivelig inngrep i våre og de kommende generasjoners liv.

2. Hvorfor skal vi ofre et helt folks privatliv?

Lysne II-utvalgets rapport er klar på at motivasjonen for invasjonen av det norske folks privatliv er å forhindre terrorisme og cyberkriminalitet, (industrispionasje og kriminelle som ønsker å stjele penger). Vi ønsker alle et trygt samfunn, fritt for overgrep og urett.

2 a) Terrorisme

Piratpartiet vil alltid forme vår politikk basert på fakta. Dersom vi skal gi E-tjenesten tilgang til alles privatliv på grunn av terrorisme, ønsker vi å se nærmere på om trusselen hvor reell trusselen er. Først ser vi på GTD, Global Terrorism Database. GTD har registrert alle typer hendelser i Norge fra 1970 til og med 2015. Databasen inkluderer alt fra kidnapping og utpresning – til bomber. Vi finner der 26 hendelser, hvorav 3 skjedde i utlandet og kun 2 hadde dødelig utgang. Den første av dem var drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia – utført av ny-nazister. Den andre var selvsagt angrepet mot Utøya/regjeringskvartalet. Dette er de eneste to hendelsene som objektivt kan kalles terrorisme i Norge.

Kilde: (Global Terrorism Database – med alle detaljer:

<https://www.start.umd.edu/gtd/search/Results.aspx?chart=fatalities&search=Norway&count=100>

Det er hevet over enhver tvil at internasjonal terrorisme er et stort problem. På samme måte er det også tydelig at påvirkningen dette har på Norge er minimal. Piratpartiet har, mildt sagt, store problemer med å forstå hvordan det å overvåke alle nordmenn vil hjelpe kampen mot terrorisme.

Alle vestlige land har et ansvar for å ivareta vår sikkerhet. Piratpartiet tenker at den beste måten er å føre en utenrikspolitikk som ikke skaper grounn for terrorister, og samtidig føre en effektiv integreringspolitikk, men det blir et sidespor. La oss ta en titt på tallene:

USA, vår nærmeste allierte, har implementert nasjonal og internasjonal masseovervåkning. De har ikke kunnet dokumentere et eneste tilfelle hvor slik overvåkning har stanset en terrorhandling.

Kilde: «Det finnes ikke bevis for at et eneste større terrorplot har blitt avslørt av masseovervåkning.» <https://theintercept.com/2015/11/17/u-s-mass-surveillance-has-no-record-of-thwarting-large-terror-attacks-regardless-of-snowden-leaks/>

Dersom man ønsker å legge til grunn det NSA har hevdet kan man se på dusinvis av artikler som motbeviser deres påstander. Selveste Department of Homeland Security, (DHS), har publisert en rapport om avvergede terrorangrep som man kan lese her: Isil-related-arrests-in-homeland-from-jan2014 <https://assets.documentcloud.org/documents/2515184/isil-related-arrests-in-homeland-from-jan2014.pdf>

Artikkelen fra The Intercept ovenfor forklarer hvorfor dette ikke er relevant.

Som nevnt har Norge hatt to terrorangrep de siste 30 år. Hva så med vår allierte USA? Er terrorisme virkelig et grunnlag for å avlytte egne borgere og hele resten av verden? Rapporter viser at siden 11. september 2001 har mindre en 100 amerikanere blitt drept av terror. For å forstå hvor forsvinnende lite problemet er kan vi poengtere at flere enn 15 tusen ble drept av skytevåpen i USA i fjor. Hvis vi ser på Chicago, en eneste by, ble 767 personer skutt i 2016, (og det er bare over ett år.)

Kilde for tallet av terrordrepte: “RAND Database of Worldwide Terrorism Incidents <http://www.rand.org/nsrd/projects/terrorism-incidents.html>

Det finnes fremdeles politikere i USA som påstår at masseovervåkning hjelper, (de fleste av dem betalt av entiteter som tjener penger på “The War on Terror”). Under er lenke til en artikkel fra solide The Atlantic som fjerner alle rester av tvil.

De siste forsvarerne av masseovervåkning <http://www.theatlantic.com/politics/archive/2015/05/the-last-defenders-for-the-phone-dragnet/393581/>

I Norge har vi så godt om ingen terrorisme, og i USA var det færre terror-drepte enn personer som blir drept av flodhester på årlig basis. I Norge er det mange som stemmer på et spesifikt regjeringsparti fordi de frykter muslimer. Siden vi har svært få terror-drepte her til lands de siste 30 år tar vi derfor en kikk på Europa i denne sammenheng.

Fra 1970 til 2016 var litt under 2 prosent av alle terrorangrep i Europa religiøst motivert, mens majoriteten var politisk motiverte. I Frankrike var det samme tallet under 1 prosent. Kilde: Global Terrorism Database, GTD <https://www.start.umd.edu/gtd/>.

Piratpartiet finner ikke ett eneste brukbart holdepunkt som forteller oss at vi må ofre hele Norges befolknings privatliv for å hindre noe som beviselig ikke er en overhengende trussel.

2 b) Cyberkriminalitet

Enkelte hackere vil bryte seg inn på alle nettverk hvor det finnes informasjon som gjør at de kan tjene eller stjele penger. Hackere som jobber for et land, for eksempel Russland, Kina eller USA, gjør det fordi de vil ha statlige hemmeligheter eller forstå et lands utenrikspolitikk. De siste tre år har USA og Canada forhandlet om TPP, TTIP, CETA og TiSA. Vi må holde muligheten åpen for at de har benyttet seg av sine digitale spioner for å få fordel i forhandlingene.

Fra Snowden-avsløringene vet vi at GCHQ (Storbritannia), og NSA (USA), hacket Belgacom. Belgacom er EU’s ISP (internettleverandør). Vår infrastruktur er allerede gjennomsyret av andre land. Norsk forvaltning, både i stat, fylke og kommune, bruker IT-tjenester fra Microsoft, som vi fra Snowdens avsløringer vet at gir informasjon til NSA. Må vi avlytte nordmenn for å stoppe slik spionasje? Fungerer det i det hele tatt å avlytte befolkningen for å stoppe spionasje? Svaret er selvsagt nei. Piratpartiet ønsker å være klare på at vi ikke, et eneste sekund, kjøper Lysne II-utvalgets begrunnelser for at vi må ofre hele Norges privatliv. At rapporten også påpeker at begrunnelsene er svake, men likevel verdt å ofre befolkningens menneskeretter for, finner vi usmakelig.

Med fare for å latterliggjøre alle tilhengere av “Overvåk alle – alltid”: DGF har det dårligste begrunnelsen for masseovervåkning vi noensinne har hørt. Det E-tjenesten foreslår er komparativt til det å avlytte alle innbyggere i Selbu for å unngå at en russisk bankraner tar seg inn i hvelvet i Selbu Sparebank. Piratpartiet vet at det høres latterlig ut. Like latterlig som Digitalt Grenseforsvar. Hvis du ikke vil at russiske cyberkriminelle skal hacke en bedrift, hjelper du selvsagt banken til å lukke døren til hvelvet. Du blottstiller selvsagt ikke alles privatliv for deretter å fortelle dem at du må se innholdet i alle deres brev – fordi det finnes bankranere. Cybersikkerhet skjer lokalt i hver eneste bedrift, i hver enkelt sektor og i hvert enkelt hjem, ikke på en ikke-eksisterende internett-grense.

De siste 10 år har NSA brukt milliarder på masseovervåkning av egne innbyggere og resten av verden. Har det det stoppet cyberkriminelle? Selvsagt ikke. Det var først når amerikanerne tok et fly til Kina og forhandlet ansikt til ansikt med myndighetene der at de så en viss reduksjon in angrep. Hver eneste dag hackes teknologibedrifter, helseinstitusjoner og til og med etterretningsselskaper i USA selv om de har masseovervåket alle i årevis.

På dette tidspunkt føler vi at det er rett at vi minner om Piratpartiets grunntanker. En av dem er at vi tar beslutninger basert på vitenskap, eller om du vil: fakta. Det fakta forteller oss er at “Overvåk alle – alltid” er ikke i nærheten av en god grunn for å ofre privatlivet til en hel befolkning. «Frihet dør med sikkerhet» sier tyskerne, og spiller på at ordet for helt sikkert og sikkerhet er det samme på tysk. Det er mye sannhet i det uttrykket. Når befolkningen overvåkes fører dette til en nedkjølingseffekt av meningsutveksling, som igjen kan få negative konsekvenser for demokratiet. Men dette i mente ser vi at frarøvelsen av en privatsfære også får ringvirkninger for samfunnstrukturen vår. Demokrati er også et av Piratpartiets grunntanker, og vi nekter å la overvåkning hemme innbyggernes evne til medbestemmelse.

3. Generelle betraktninger

– Grunnloven

Vi viser til paragraf 102 og lar det være med det. Majoriteten av de andre innsendte høringssvarene på allerede påpekt hvordan DGF bryter med denne paragrafen.

– The Court of Justice of the European Union (CJEU) // Cour de justice de l’Union européenne

To ganger de siste to år har EU konkludert med at masseovervåkning er lovstridig. Piratpartiet legger til at det også er moralsk og etisk forkastelig. Her er en analyse av domstolens vurderinger: Nylig dom som forkaster masseovervåkning <http://www.dw.com/en/european-court-of-justice-rules-against-mass-data-retention-in-eu/a-36859714>. CJEU tok også en beslutning om datalagring tidlig i 2015.

– Norges tilslutning til internasjonale konvensjoner

Lysne II-utvalgets rapport tar for seg noen av internasjonale avtaler Norge har signert, men velger å kimse av disse. Piratpartiet kimser ikke av disse internasjonale konvensjonene, og er overbevist om at de trumfer Lysne II-utvalget.

– Rettsstaten

Målrettet overvåkning kan være et effektivt middel i etterforskninger. Rettstaten vår er tuftet på prinsippet om at en person er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Slik vi ser det vil masseovervåkning være synonymt med masseetterforskning, noe som vil være svært alvorlig for rettprinsippene våre.

– Risikoen for data på avveie

Piratpartiet stiller seg skeptiske til at IKT-sikkerheten i norsk forvaltning er god nok til at enorme mengder av befolkningens personlige data kan oppbevares trygt.

– Tillit

Hvordan skal en befolkning som overvåkes ha tillit til myndighetene?

Vi ønsker Stortinget og Regjeringen lykke til i behandlingen av Lysne II-utvalgets rapport og ser frem til en spennende dialog.

Høringssvaret er forfattet av Piratpartiets sentralstyre på vegne av Piratpartiet.

Flattr this!

Åpent informasjonsbrev til alle våre fylkeslag

Kjære styremedlem.

Godt nyttår!

Før jul blei det sendt ut eit mistillitsforslag mot sentralstyret og generalsekretæren. Sentralstyret skal ta føre seg dette på eit møte i kveld (fredag), men her ei lita oppklaring i spørsmål som blir sette fram i mistillitsforslaget.

Noko av kritikken i mistillitsforslaget handlar om økonomien vår. Den er endeleg friskmeldt. Etterslepet etter underslaget var langt som to vonde år, men vi kom oss igjennom det, og frå og med september 2016 har vi endeleg ein normal økonomi.

Har vi berre 67 betalende medlem?
Nei. Berre første veka i november fekk vi 10 nye medlem. Sida september har vi fått dryge 40 nye medlem. I tillegg kjem dei som har fornya kontingent sida då. Det vil seie at vi har omtrent 107 betalande medlem pr. no. Det er ei klar nedgong frå 527 medlem, som er talet i medlemstickaren på heimesidene våre, så eg har kikka litt ekstra nøye i statistikken og krønsja litt tal:

Totalt 262 av 467 medlem i 2013 betalte ikkje medlemskontingent for 2014. Det vil seie at 56,1% av den betalande medlemsmassa forlét oss i løpet av det første året partiet eksisterte. Frå 2014 til september i år fekk vi 99 nye medlem. Så har ca ein tredel av desse latt vere å betale medlemskontingent ifrå 2014 til september 2016. Valet på Island førde med seg mange innmeldingar, nett slik vi hadde håpa på. I tillegg gjer saka om Digitalt Grenseforsvar at vi får fleire medlem. Den saka har berre så vidt begynt å dukke opp i den offentlege debatten, så vi kan rekne med auka medlemsmasse i tida framover. Konkret i år (2017) har 5 medlem betalt kontingent allereie.

Vi kan altså fastslå to ting: Medlemstickaren på heimsidene er ute av vater, og påstandane om medlemstalet som er nemnd i mistillitsforslaget er heilt feil.

Kor er medlemssystemet?
Då vi starta opp i 2013 lova Rick Falkvinge at vi skulle få ein kopi at PirateWeb, medlemssystemet til det svenske systerpartiet vårt. Det skjedde aldri. Så blei det sett i gong arbeid med eit anna medlemsregister, men der stagnerte utveklinga. No, etter å ha vore tolmodige for lengje, er det sekretariatet som skal ta seg av dette. Pr. i dag brukar vi eit system som heiter Participants Database.

Kor er rekneskapen?
Rekneskapen for 2015 er her: https://wiki.piratpartiet.no/index.php?title=File:%C3%85rsregnskap_2015.pdf
Og rekneskapen for 2014 ligg her: https://wiki.piratpartiet.no/index.php?title=File:%C3%85rsregnskap_2014.pdf
På styremøtet 30. desember 2016 gjekk vi igjennom begge rekneskapane. I referatet frå dette møtet er det mange detaljar om rekneskapane, mellom anna om underslaget: https://wiki.piratpartiet.no/index.php?title=Referat_fra_sentralstyrem%C3%B8te_2016-12-30
Eg råder til at de ser igjennom dette no, slik at dette ikkje er ny info når vi går igjennom det på landsmøtet, men det blir sjølvsagt sendt ut på nytt saman med dei andre sakspapira til LM.

Kor er budsjettet?
Budsjett for 2017 er her: https://wiki.piratpartiet.no/index.php?title=File:Budsjett_2017.pdf
Budsjettet skal behandlast av landsmøtet. Dette forslaget til budsjett er laga utan at vi har rekneskapen for 2016 klart, for det har ikkje rekneskapsførar hatt tid til enno.

Kvifor har vi så dyrt kontor i Oslo?
Då underslaget var eit faktum i 2015 fekk Piratpartiet tilbod om to rentefrie lån på til saman 100.000,-. Eit av vilkåra for låneavtalen var at vi flytta frå kontoret i Barcode. Det var brei einigheit om at vi skulle ha kontor i Oslo, slik at vi har eit fast haldepunkt i offline-verda òg. Kontoret er bemanna omtrent kvar dag, og vi betalar 24.000,- i kvartalet for lokalane.

Kvifor skriv revisor det han skriv?
I mistillitsforslaget er det nokre utdrag frå ein e-post frå revisor. Det som ikkje kjem fram i denne kopipastaen er at revisor gjerne vil gå igjennom rutinar og prosedyrar heilt konkret med oss, og at revisor er i gong med revisjonen, men langt ifrå ferdig med denne. Alt i alt er essensen i e-posten frå revisor at det er rom for at vi kjem med meir dokumentasjon, og at vi styrkar den økonomiske kontrollen. Han har òg merka seg at vi har gått frå kaos med underslag, til opprydningsprosess og ein  først no nyleg friskmeldt økonomi. Han må likevel forhalde seg til at kaoset har sett merke i rekneskapen, som vi alle må.

Kvifor får vi ikkje stilt liste i alle fylkar?
Eg trur at i sluten av mars, så har vi fått stilt lister i alle fylkar.

Men – i nokre av fylkene er fylkesstyrene inaktive. Slik aktivitet går opp og ned, og mange av dei som var med i 2013 har andre ting å ta seg til, eller har mista interessen. Alle som ikkje er aktive lenger har sin personlege grunn til det. Diverre har vi nokon fylkesleiarar som har uttrykt at det ikkje ønsker å stille liste. Dette er særs beklageleg.

For å stille liste treng eit listeforslag underskrift frå to styremedlem. For å vere eit fylkesstyre må det tre personar til (kaptein, styrmann og kasserar). Vi har medlem som ønsker å vere aktive i alle fylkane, så vi kan fint klare å smelle saman fylkesstyrar som kan stille liste der det manglar. Det einaste vi treng, er å få vite om at det er behov for hjelp.

Kva er Piratpartiet sitt mål for 2017?
I år er det ingen beskjedne mål: Vi skal vinne valet, dvs. knuse oppsluttinga vi har fått dei siste åra (utan mykje valkamp) og helst komme over sperregrensa.
Anna enn valmålsettinga har vi eit veldig viktig mål: Vi skal stanse Digitalt Grenseforsvar!

Kor er valprogrammet for 2017?
Det skal vi vedta på landsmøtet i april/mai, slik vi skal kvart valår. Det ligg allereie forslag ut til debatt på forumet vårt, og viss du ikkje har vore inne og debattert enno, så gjer det i dag!


Med venleg pirathelsing
Tale Haukbjørk Østrådal

Admiral, Piratpartiet
Vice co-chairperson, European Pirate Party

Flattr this!

Referat og uttalelse etter styremøte 6. januar 2017

Etter litt uro i partiet og et oppslag i pressen har et samlet styre i kveld vedtatt å publisere følgende uttalelse.

“Medlemmene av Sentralstyret i Piratpartiet konstaterer at det er uttrykt mistillit fra et tidligere styremedlem. Hvert eneste punkt i kritikken tas på alvor. Dette da på tross av at forslaget er full av faktiske feil, synsing om fremtiden og poeng tatt ut av sin sammenheng.

Styret og ledelse tar selvkritikk på områder hvor vi ikke er kommet langt nok eller ikke lykkes godt nok. Vi har dog alltid fulgt våre vedtekter. Vi vil, iht nevnte vedtekter, la neste ordinære landsmøte avgjøre om vi har gjort en god nok jobb.

Vi kommer, i månedene fremover, til å fortsette å jobbe hardt for partiets fremme. Det vi ikke vil gjøre er å forlate jobben mot slutten av en opprydning og midt i forberedelsene til et Stortingsvalg. Det ville fremstått som et mytteri og ikke tjene noen annen hensikt enn å torpedere egen skute.”

Her er komplett styrereferat fra møtet: https://wiki.piratpartiet.no/index.php?title=Referat_fra_sentralstyrem%C3%B8te_2017-01-06

Flattr this!

Sorg og seier

Denne veka har Piratpartiet både gode og triste ting å melde.

I går fekk vi det triste bodskapet om at den klaraste røysta mot Datalagringsdirektivet, Georg Apenes, er daud. Apenes var direktør i Datatilsynet, og som dei gode nekrologane vi har lese nemnar, sette han personvern på dagsorden i Noreg.

Piratpartiets sentalstyre er svært takknemlege for arbeidet og engasjementet til Apenes. Utan den massive motstanden mot Datalagringsdirektivet som han stelte i stand hadde nok ikkje Piratpartiet gjort eit så sterkt førstegongsval som vi gjorde i 2013. Ironisk nok var ikkje Apenes pirat, men Høgre-mann. Det hindra han likevel aldri i å seie ifrå om utvikling av politikk av såg på som udemokratisk eller eit overtramp mot borgarrettar. Han sette i gong kronerulling for å finansiere eit søksmål mot styresmaktane då DLD blei vedtatt. Personleg kan eg takke Apenes og Digitalt Personvern for at nettpolitiske spørsmål står så høgt på den politiske prioriteringslista mi.

Samstundes som vi sørgar over tapet av Georg Apenes fyller Wikileaks 10 år i dag. Jubileet blir feira i Berlin og over heile Internett. Wikileaks har kome med viktige bidrag til verdas ytrings- og pressefridom.

Wikileaks sitt virke kan førast tilbake til ein stor gjeng frivillige bidragsytarar. Nokre av dei har måtte betale ein høg pris for engasjementet sitt. Grunnleggar Julian Assange har vore i Ecuador sin ambassade i London i fyre år no, og kjempar framleis mot å bli utlevert til amerikanske styresmakter. Jeremy Hammond sit framleis i fengsel for å ha brote seg inn i datasystema til den private etterretningstenesta Stratfor og å ha gitt dokumenta han fann der vidare til Wikileaks. Dei blei offentleggjorde som Global Intelligence Files saman med den tyske TV-kanalen ARD i februar 2012.

Den som har vore hardast ramma av sanksjonane mot Wikileaks er Chelsea Manning, som sto bak lekkasjane av Warlogs, Diplomatic Cables og Collateral Murder. Ho blei dømt til 35 års fengsel i 2013, og sit fengsla i det militære høgsikkerheitsfengselet i Fort Leavenworth i USA.

I piratrørsla finst det mange støttespelarar til Wikileaks. Birgitta Jónsdóttir, alltingsrepresentant og admiral for piratane på Island, hjelpte til med produksjonen av Collateral Murder. På grunn av det blei Twitter tvinga til å gje amerikanskje styresmakter tilgong til direktemeldingane hennar. Birgitta har forlate Wikileaks blant anna fordi ho meinte for mykje personleg informasjon blei spreidd, utan at det hadde relevans for aktivismen Wikileaks var grunnlagd for å drive med. Ho jobbar framleis hardt for at verdssamfunnet skal yte rettferd for Chelsea Manning og andre varslarar, og har mellom anna nominert Manning og Snowden til Nobels fredspris.

imb
Birgitta med ei støtteerklæring til Chelsea Manning

Den tyske piraten Theodor Reppe registrerte domenet wikileaks.de allereie i 2006, noko som viste seg å vere nyttig då wikileaks.org blei sperra i desember 2010. Den 23. mars 2009 blei leilegheita han budde i ransaka etter at Wikileaks offentleggjorde dei hemmelege listane over sperre nettstader, der blant anna wikileaks.de var å finne. Reppe blei skulda for å ha spredd overgrepsbilete av mindreårige. Han stod på sitt om at dette ikkje var sant, og blei til sist frikjent frå alle skuldingane.

benutzerfoto_morphium_2005

For å beskytte Wikileaks frå sensur stilte det svenske piratpartiet serverane sine i Pionen White Mountains Data Center til disposisjon i august 2010.

„I motsetting til andre politiske parti pratar vi ikkje berre, vi gjer noko“ kommenterte Falkvinge om avgjerda, som raskt viste seg å vere essensiell for Wikileaks.

falkvinge-assange-troberg-2
f.v. Rick falkvinge (Piratpartiet), Julian Assange (Wikileaks), Anna Troberg (dåverande leiar i Piratpartiet)

 

Kort tid etter offentleggjeringa av Diplomatic Cables, og kalla Cablegate, den 28. november 2010 blei infrastrukturen til Wikileaks utsett for eit DDoS-angrep. Då domenet wikileaks.org blei stengt av den 3. desember 2010flytta Wikileaks kjapt til wikileaks.ch og wikileaks.de, som var eigd av piratar.

Den dåverande leiaren i Piratpartiet i Sveits, Denis Simonet, fortel:

„Wikileaks.ch blei opprinneleg registrert av ein av grunnleggarane av partiet. Då vi stifta Piratpartiet i Sveits i 2009 foreslo han at partiet skulle ta over domenet for å støtte Wikileaks. Forslaget fekk stor oppslutting, og sida eg var partileiar var eg òg juridisk sett eigar av domenet. Støtta var av symbolsk natur. Vi registrerte domena og la inn namnetenarane til Wikileaks. det var altså som ein slags oppføring i telefonkatalogen. Vi ville ikkje gjere nokon større aksjon ut av det heile sida vi ikkje såg på oss sjølve som aktivistar*. Med støtta vår ville vi seie: det er viktig at store urettferder blir avdekka, og derfor treng verda ein varslarplattform når alt anna er forsøkt og det ikkje finst andre åtar å avdekke urettferden på. Vi støtta altså Wikileaks på grunn av varsling.“

* I motsetting til dei nordiske piratpartia, som heller ser seg som aktivistar enn politikarar.

 

n-medium-16x9
Pascal Gloor (dåverande nestleiar) og Denis Simonet (dåverande leiar) frå det sveitsiske Piratpartiet

 

Vi gratulerar Wikileaks med 10 år, og takkar for det viktige arbeidet plattformen har gjort for å få fram urett, lovbrott og hemmeleghald.

Delar av teksten om Wikileaks, mellom anna intervjuet med Denis Simonet, er skrive av Jens Stomber og oversett til norsk av Tale Haukbjørk Østrådal.

q11qze2

Flattr this!

Velkommen, Snowden

I dag er det Varslerdagen! I anledning dagen ble underskriftskampanjen #SnowdentoOslo ble lansert av norsk PEN i dag. Ytringsfrihetsorganisasjonen har tildelt Snowden Ossietzky-prisen 2016, men Snowden tør ikke reise til Oslo for å motta prisen uten å være sikker på at han ikke blir utlevert til USA. Det har vi full forståelse for. Da avsløringene hans ble publisert i 2013 var vi en stund sikre på at han kom til å mellomlande i Oslo, men vi var aldri sikre på at det var trygt for ham å lande her. Vi var klar over at enhver mellomlanding var en stor risiko, noe Snowden og hans nærmeste støttespillere selv har fortalt om i flere intervjuer. Det er trist at den samme utryggheten sitter i, tre år senere.

Vi er mange som er enige i at varslere trenger beskyttelse, og skal kunne reise like fritt som alle andre borgere. I tillegg til å stille oss bak kampanjen til norsk PEN samarbeider vi med varslerorganisasjonen Courage Foundation for et bedre varslervern både i Norge og internasjonalt. Du kan også bidra. Skriv under på kampanjen #SnowdentoOslo, og hjelp Piratpartiet med å ønske Snowden velkommen med #VelkommenSnowden

Flattr this!

“Anders, vi må ta en prat”

På onsdag skal lovforslaget som bl. a. gir politiet tilgang til dataavlesing tastatur behandles i Stortinget. Vår partileder har skrevet et brev til Anders Anundsen om hvor urovekkende kontrollbehovet han viser med dette lovforslaget er.

 

Kjære Anders,

siden jeg ikke har noe å skjule sender jeg dette brevet åpent. For vi må snakke sammen. Jeg tror du har et tillitsproblem. Det er ca. 1000 dager siden vi gikk inn i den relasjonen vi har i dag. Siden den gang har vi hatt en viss distanse til hverandre, ja, vi har hatt et turbulent forhold – det har til og med vært skarpladde våpen i bildet – og nå er vi kommet til et punkt hvor jeg føler at du virkelig ikke stoler på meg mer. Derfor skriver jeg dette brevet til deg. Før du fikk den jobben du har nå var egentlig alt greit oss imellom. Vi var helt enige da du sa nei til Datalagringsdirektivet. Du uttalte at menneskers rett til et privatliv er viktig for deg. Men så ble du statsråd, og i de 1000 dagene som har gått har du begynnt å oppføre deg mer og mer kontrollerende.

Jeg forstår godt at du er redd for terrorister, narkolangere og overgripere. Jeg er også redd for at noe skal skje med de jeg er glad i. Men du skaper ikke mindre frykt ved å kreve muligheten til å følge med på hvert minste skritt jeg tar, hvem jeg ringer til og hva jeg skriver på tastaturene mine. Det du skaper da er mennesker som sensurerer seg selv, som ikke tør diskutere med andre, og som ikke tør ytre seg. Og ytringsfriheten, Anders, den er det viktig at vi tar vare på, for hvis vi ikke har den kan ingen si ifra når de ser kontrollerende adferd. Du og navnebroren din Anders Werp argumenterer for at dere vil skape verktøy som gir mer trygghet og fakker de verste kjeltringene. Forebygging, sier dere, er det viktigste mot kriminalitet. Jeg er helt enig med deg om at kriminalitet er et samfunnsproblem, og at forebygging er viktig. Men Anders, du må klare å se skillet mellom forebygging og det å forlate et av våre viktigste rettsprinsipper. For når du starter etterforskning i form av dataavlesing før lovbruddet har skjedd behandler du alle kontaktene til din potensielle kriminelle som skyldige inntil det motsatte er bevist. Og da har du snudd opp ned på et rettsprinsipp. Det er skummelt at du gjør, Anders. En annen stor utfordring med dataavlesingen din er at politiet kan lese av hva som skjer på tastaturet mitt før det i det hele tatt er sendt til noen. Noe av det jeg ofte på tastaturene mine er passord. Så hvis min grandonkel viser seg å koke meth på nivå med Heisenberg og politiet finner meg i hans kontaktlister, så kan politiet alstå få lov til å lese av tastaturet mitt, og igjen lese passordene mine. Da er det vel ingen vits at jeg har passord lenger? Om onkel politi vil lese mensenvitsene mine kan de gjerne det, men passordene mine? Uten at jeg er under etterforskning? Ikke akseptabelt. En slik lov lukter det kontrollfrik av lang vei, og Anders, det er ikke greit.

Andre land har innført lignende lover som det du har foreslått for Stortinget, og kort oppsummert: Det fungerte ikke. Forskere, statistikere og analytikere har prøvd å forklare hvorfor, og kommet fram til et mylder av svar. Jeg tror det er fordi de har lagt ressursene i feil ende. Det er ikke slik at en trenger flere overvåkingsverktøy for å forebygge terrorisme. En trenger å gi utøvende myndighet (politiet) ressursene til å etterforske. Tid, Anders, det er det du bør lovfeste at politiet trenger. Tid og personale nok til å motarbeide kriminalitet og opprettholde ro og orden. Ikke større og kulere overvåkningsverktøy.

Jeg innrømmer glatt at jeg ikke er komfortabel med at du både kan og vil følge etter meg. Ingen liker en stalker. Jeg vil ikke at du skal stå på soverommet mitt, eller ligge i lomma mi mens jeg er på do. Jeg forstår ikke hvaslags glede det gir deg å ha muligheten til det, og tanken på det er direkte creepy. Om noen skal kunne følge etter meg skal de i det minste ha tillatelse fra en domstol, ikke bare kunne stalke meg på impuls. Så Anders, legg kontrollbehovet på hylla. Ikke kast bort friheten vår. Hvis du vil prate er det bare å ta kontakt. Du vet hvor du finner meg.

Din Tale.

Flattr this!

En trygg havn

IMMI er forkortelsen for International Modern Media Institute, en islandsk organisasjon som arbeider for pressefrihet, informasjonsfrihet, retten til privatliv, vern av varslere, vel egentlig det meste du kan finne igjen i manifester og partiprogrammer hos de fleste piratpartier verden over. Men IMMI er ikke et parti, det er en organisasjon som fokuserer mer på å lage verdens beste lover (bokstavelig talt) enn å lage verdens beste politikk. IMMI har gjort fantastisk mye godt juridisk arbeid, men nå trenger de hjelp. Sånn hjelp som du kan gi dem fra hjemme i sofaen. IMMI trenger donasjoner, og de har gjort det utrolig enkelt for deg å bidra: De har en kampanje gående på Indiegogo.

Målet med kampanjen er å få gjort Island til en trygg havn for journalister og varslere, slik at de kan få gjort jobben sin uten å bli truet med represalier, på livet, eller i verste fall drept. I fjor ble 72 journalister drept, elleve flere enn i 2014. Varsleren Edward Snowden risikerer fremdeles å bli arrestert av amerikanske myndigheter om har reiser fra Russland. Han får ikke en gang dra til Norge for å motta prisene han har blitt tildelt de siste årene. Dette jobber IMMI for å gjøre noe med. Bli med på laget du også: https://www.indiegogo.com/projects/switzerland-of-bits–4#/

Dette innlegget er hentet fra Tales personlige blogg. Har du skrevet noe du synes reflekterer Piratpartiets standpunkter? Ta kontakt!

Flattr this!

12.–13. mars var det landsmøte for Piratpartiet i Trondheim. På det blei det vedtatt ganske omfattande oppdateringar i kjerneprogrammet og nokre viktige endringar i vedtektene.

Bilete frå landsmøte 2016 – 1

Sidan endringane i Kjerneprogrammet er ganske omfattande og leiaren i Programbanden har hatt det ganske travelt privat i det siste, har oppdateringane kome på wikien først no. Det noverande kjerneprogrammet kan finnast på wikien her: Piratpartiets kjerneprogram 2016

Kjerneprogrammet på nettstaden piratpartiet.no vil bli oppdatert så fort det lar seg gjere.

Forslag for endringar i kjerneprogrammet for landsmøtet i 2017 har allereie begynt å kome inn til den nye Programbanden. Forslaga kan finnast her: Forslag til programendringar for landsmøtet i 2017

Send inn fleire fleire til programbanden@piratpartiet.no. Send gjerne også inn kommentarar til allereie innsendte forslag dit, men Programbanden ønskjer helst at forslaga skal bli diskutert ope på forumet til Piratpartiet på reddit.piratpartiet.no. Meld inn på subredditen der, og start gjerne diskusjonstråd for forslag der viss ikkje alt er oppretta.

 

Nye personar i sentrale verv

Det blei gjort ganske store utskiftingar i sentralstyret, som no er sett saman slik:

For å sjå korleis avstemninga gjekk til, sjå landsmøtereferat som blir linka til nedanfor.

Som nemnt blei det også valt ein ny Programbande. Alle som meldte seg frivillig til den, fekk vere med. Komiteen/banden ser no slik ut:

 

Andre vedtak

Vedtektene med oppdateringar frå landsmøtet er å finne her: Piratpartiets vedtekter

Dessutan blei følgjande forslg om å få til plattform for breiddedemokrati vedtatt:

“Landsmøtet vedtar å opprette et utvalg (navn er helt valgfritt, men ikke bruk så veldig mye landsmøtetid på å bestemme akkurat det) som tar for seg de ulike avstemningsplatformene som er tilgjengelige pr. i dag. Utvalget skal samle sammen informasjon om de ulike plattformene ved å kontakte andre piratpartier, se på dokumentasjon av de ulike plattformene, og evt. også sette seg inn i den tekniske biten av plattformen slik at det blir avklart om Piratpartiet klarer å vedlikeholde og drifte sin egen plattform. Utvalget skal også se på brukervennlighet, vurdere behov for opplæring i bruk av plattformen, samt holde medlemmene oppdaterte på framgangen i utredningsarbeidet gjennom partiets wikisider og interne diskusjonskanaler. Utvalget legger fram en innstilling til plattform senest for landsmøtet 2017, og avvikles i sin helhet så snart landsmøtet har vedtatt plattform.”

Alle resultata frå avstemningane på landsmøtet er å finne i referatetet her:

Referat for landsmøtet i 2016

Gå inn her for å sjå kva det blei stemt over:

Sakspapir for landsmøtet i 2016

 

Tekst: Targeir Attestog
Foto: Kenneth Polden

 

 

Flattr this!

Kjerneprogram og vedtekter oppdatert på landsmøte

12.–13. mars var det landsmøte for Piratpartiet i Trondheim. På det blei det vedtatt ganske omfattande oppdateringar i kjerneprogrammet og nokre viktige endringar i vedtektene.

Bilete frå landsmøte 2016 – 1

Sidan endringane i Kjerneprogrammet er ganske omfattande og leiaren i Programbanden har hatt det ganske travelt privat i det siste, har oppdateringane kome på wikien først no. Det noverande kjerneprogrammet kan finnast på wikien her: Piratpartiets kjerneprogram 2016

Kjerneprogrammet på nettstaden piratpartiet.no vil bli oppdatert så fort det lar seg gjere.

Forslag for endringar i kjerneprogrammet for landsmøtet i 2017 har allereie begynt å kome inn til den nye Programbanden. Forslaga kan finnast her: Forslag til programendringar for landsmøtet i 2017

Send inn fleire fleire til programbanden@piratpartiet.no. Send gjerne også inn kommentarar til allereie innsendte forslag dit, men Programbanden ønskjer helst at forslaga skal bli diskutert ope på forumet til Piratpartiet på reddit.piratpartiet.no. Meld inn på subredditen der, og start gjerne diskusjonstråd for forslag der viss ikkje alt er oppretta.

 

Nye personar i sentrale verv

Det blei gjort ganske store utskiftingar i sentralstyret, som no er sett saman slik:

For å sjå korleis avstemninga gjekk til, sjå landsmøtereferat som blir linka til nedanfor.

Som nemnt blei det også valt ein ny Programbande. Alle som meldte seg frivillig til den, fekk vere med. Komiteen/banden ser no slik ut:

 

Andre vedtak

Vedtektene med oppdateringar frå landsmøtet er å finne her: Piratpartiets vedtekter

Dessutan blei følgjande forslg om å få til plattform for breiddedemokrati vedtatt:

“Landsmøtet vedtar å opprette et utvalg (navn er helt valgfritt, men ikke bruk så veldig mye landsmøtetid på å bestemme akkurat det) som tar for seg de ulike avstemningsplatformene som er tilgjengelige pr. i dag. Utvalget skal samle sammen informasjon om de ulike plattformene ved å kontakte andre piratpartier, se på dokumentasjon av de ulike plattformene, og evt. også sette seg inn i den tekniske biten av plattformen slik at det blir avklart om Piratpartiet klarer å vedlikeholde og drifte sin egen plattform. Utvalget skal også se på brukervennlighet, vurdere behov for opplæring i bruk av plattformen, samt holde medlemmene oppdaterte på framgangen i utredningsarbeidet gjennom partiets wikisider og interne diskusjonskanaler. Utvalget legger fram en innstilling til plattform senest for landsmøtet 2017, og avvikles i sin helhet så snart landsmøtet har vedtatt plattform.”

Alle resultata frå avstemningane på landsmøtet er å finne i referatetet her:

Referat for landsmøtet i 2016

Gå inn her for å sjå kva det blei stemt over:

Sakspapir for landsmøtet i 2016

 

Tekst: Targeir Attestog
Foto: Kenneth Polden

 

 

Flattr this!

Sentralstyret planlegger kursen framover

Helgen 9. – 10. april samlet det nye sentralstyret seg i Trondheim, og diskuterte hvordan Piratpartiet blir en framtredende faktor i norsk og internasjonal politikk i 2016. Årene 2013 og 2014 bar preg av partibygging, og 2015 ble et introvert år for partiet på grunn av underslaget i begynnelsen av året. Sentralt har nå som målsetning å arbeide mer ekstrovert fram mot valget i 2017, og har startet planleggingen av valget allerede nå.

Til nå har sentralstyret møttes hver torsdag kveld for å avholde sentralstyremøter. Dette er en løsning som har krevd mye ressurser, men ført til mindre resultater enn ønskelig. Derfor har det nye styret bestemt seg for å holde kontakten kontinuerlig, og å holde formelle møter når noe må vedtas. Det vil si at vi heller kommer til å lage fortløpende sammendrag av hva styret arbeider med, og referater når et formelt møte har vært avholdt. Vi har også en målsetning om å få ned responstiden vår betydelig. Dessverre kan ingen garantere at vi når alle målene våre, for sentralstyret består av helt vanlige mennesker med vanlige liv, og av og til kommer livet og hverdagen i veien for det politiske engasjementet. Men målet er der, og om vi ikke oppfyller våre egne mål kommer vi til å kjølhale oss selv (og livestreame det hele).

Vi bestemte også at sentralstyret skal jobbe mer politisk i tiden som kommer. Dette er selvsagt en logisk følge av målsetningen om å jobbe mer utadvendt. Vi har som mål å begynne med minst et presseoppslag i måneden, men er ikke fremmede for at det blir langt hyppigere. Spesielt på den internasjonale fronten ligger Piratpartiet an til å få mye oppmerksomhet i tiden framover. Noe av dette skyldes populariteten til søsterpartiet vårt på island, men en del skyldes også arbeidet til internasjonalt team.

Denne uken var Raymond fra internasjonalt team i London og overvar prisutdelingen der den saudiske bloggeren Raif Badawi mottok nok en pris for sitt engasjement for ytringsfrihet. Badawi er fengslet i Saudi-Arabia, og prisen ble tatt imot av hans kone Ensaf Haidar. Både piratbevegelsen og Amnesty International har arbeidet lenge for at Badawi skal frigjøres, og at ytringsfriheten respekteres globalt.

På nasjonalt plan jobber vi for at avsløringene i Panama Papers får konsekvenser. De mektige menneskene som har gjemt unna enorme pengesummer samtidig som andre mennesker sulter må ta ansvar for sine handlinger og gi makten de har tilbake til folket. Det er det minste verdenssamfunnet kan kreve av dem.

Flattr this!