Blogginnlegg fra «natthode»

Vi publiserer et blogginnlegg fra en som har tenkt gjennom hvorfor han ikke vil stemme på noen av de etablerte partiene.

Vi er selvfølgelig enig med konklusjonen, men synes også at innlegget er godt skrevet og gir folk et interessant perspektiv for andre muligheter enn det etablerte eller ekstreme.


Sjekk bloggen: https://natthode.blogspot.com/2021/09/det-er-valg-men-ingen-fortjener-min.html

DET ER VALG, MEN INGEN FORTJENER MIN STEMME!
Joda, jeg skal stemme. Men ikke på noen av dere som har en plass på Stortinget!

De av dere jeg ikke er uenige med har jeg ikke tillit til lengre, og jeg skal forklare hvorfor jeg ikke har tenkt å gi min stemme til noen av dere ved dette stortingsvalget.

Jeg sier nei til alle!
(opphavsretten til logoene tilhører hvert enkelt parti)
La oss starte med det mest åpenbare:
FrP kommer ikke til å få min stemme, verken nå eller i fremtiden. Et parti som spiller på fremmedfrykt, og har partitopper som ber unge jenter kle av seg for penger, spiller på en frykt om såkalte «svenske tilstander», er fullstendig vitenskapsfornektende mht klima og miljø og en partileder som kommer fra kommunikasjonsbransjen men tydeligvis er så utydelig at hun stadig vekk blir misforstått når hun legger ut et av sine «lik og del»-innlegg. Hun vet selvsagt hva hun gjør, men later som hun er uskyldigheten selv hver gang hun blir tatt på det, før hun ser inn i kamera og later som hun er et offer. FrP er et møkkaparti som tiltrekker seg alle de som «ikke er rasist, men…»-folka. Og når flere partitopper henter talepunktene deres fra blogger som Document, Resett og deres hjertebarn HRS understreker de at det er disse velgerne som betyr mest for dem. Det er valg, og da kan du banne på at FrP slipper løs folk som går etter de melaninrike. At de i stemte mot noe de hadde vært med på å jobbe fram – rusreformen – viser i tillegg at de ikke er noe å stole på som samarbeidsparti heller.

Erna Solberg fra Høyre hadde sitt «kan de ikke bare spise kake»-øyeblikk da hun under pandemien fikk spørsmålet «Hva tenker du når du hører om folk som ikke har råd til klær og mat», svarte «Det er krevende. Men spørsmålet er: Hadde de egentlig råd til det før?». Som veldig mange politikere er hun selvsagt fullstendig løsrevet fra virkeligheten. Hun har hatt en fet stortingslønn i mange år, og jeg tviler på at hun noen gang har levd på tilsvarende av hva jeg normalt lever på – utbetalt ca 28.000 i måneden og med en husleie på 11.000. Erna! Jeg kan fortelle deg at på 28.000 har jeg det egentlig helt ok. Jeg har ikke en trang til å ha alt bedre eller fetere enn naboen, og jeg har det jeg trenger, samtidig som jeg har råd til å ta meg noen små ferieturer i løpet av året. Med utbetalingene under permisjonen min under pandemien – som var fra 13.000-18.000/mnd, så hadde jeg ikke råd til mye, og opparbeidet meg i stedet gjeld. Og selv om Høyre (pga samarbeid med Venstre) er på glid i miljøpolitikken, så klarer jeg ikke å støtte en politikk som går ut på at de som har det fett skal få det fetere på bekostning av de som ikke har det fett. Og det er i hovedsak Høyres politikk.

Så hva med Venstre? Jeg har jo vært medlem av partiet, og har vært enige med dem i veldig mye. Men i skatte- og sosialpolitikken har de valgt å bli et mini-Høyre. Der var det noen dråper. De valgte også å gå inn i et samarbeid med FrP. Der var ganske det mange flere dråper. Og når FrP skrotet rusreformen, så satt de og snakket om at «vi må forholde oss til samarbeidsavtalen». Nei, det må dere ikke! FrP skrotet samarbeidsavtalen da de vedtok å gå mot rusreformen i mars 2021, og da skulle ikke Venstre ha trengt å forholde seg til en dritt. Som et rent symbol skulle de i stedet gått hardt ut og krevet at bloggen til Hege Storhaug mistet statsstøtte i revidert statsbudsjett. Det hadde de ikke baller nok til å gjøre. Det var den siste dråpen! Venstre: Rydd opp, og finn deres egne sosiale politikk igjen, så skal jeg vurdere å stemme på dere i fremtiden.

KrF? Nope! Av prinsipp mener jeg at religion og politikk ikke skal blandes. Religion er en personlig sak, og ingen skal komme trekkende med flere tusen år gamle skrifter og fortelle meg hvordan de synes at jeg skal leve i den moderne verdenen. Du får ha din tro, og tro så mye du vil – men dine religionsbaserte moralske valg skal ikke styre mitt liv gjennom politikken. Og dere viser jo i Ropstad-saken at dere er ikke så mye mer moralsk høyverdig i forhold til andre politikere, så fuck det!

Jonas Gahr Støre er partileder og statsministerkandidat for et parti som hele høsten har snakket om at de er for vanlige folk. Når var partilederen til AP «vanlig folk»? Mannen har hatt en gullskje i kjeften hele livet, og er like lite troverdig som «vanlig folk» som Sylvi Listhaug er når hun står med dådyrøyne og sverger på at hun har blitt misforstått. Og når vi er inne på en sammenlikning mellom de to partiene: AP var partiet som begynte å deportere barn som ikke hadde noen tilknytning til noe annet land enn Norge. Den eneste forskjellen på AP og FrP i innvandringspolitikken er retorikken. AP prøver å late som de bryr seg, mens FrP er ærlige på at de synes brune folk er et problem. AP og FrP er også ganske like i miljøpolitikken. Hvorfor de krangler så mye er mest for syns skyld. For i prinsippet er de enige om det meste bortsett fra skattepolitikk.

Senterpartiet fant nøkkelen til popularitet da Trygve Slagsvold Vedum ble partileder. Få en trivelig kar med litt rar latter, og som er lett å få til å le i toppen, så er en stor del av stemmene fra de folka som ikke bryr seg så mye om politikk sikret. «For han er jo så morsom med den latteren, og så trivelig». Men han er også leder av et parti som stjeler nasjonalkonservative stemmer fra FrP, som driter langt i klimapolitikk, og som stort sett er ute etter å ta livet av utrydningstruede dyrearter mens de forsvarer pining av pelsdyr. Ikke mitt parti!

Dere som har fulgt med så langt ser at miljøpolitikk betyr litt for meg. Så hva med MDG? Vel… De har en miljøpolitikk som bygger på pisk i stedet for gulrot, og dette har de vist i Oslo de siste årene. Endringer skal tvinges gjennom, uavhengig om alternativene er der eller ikke. Sorry, men dette er ikke veien å gå. Dessuten er de i stor grad et ensaksparti bestående av hvite unge fra den øvre middelklasse som aldri har vært nødt til å kjempe for noe personlig i sitt liv, og i sin søken om kampsak har de landet på miljøet – som jo er verdt å kjempe for. Men det er også greit å ta hensyn til at ikke alle er unge, friske og veltilpassede ungdom som ikke bare kan sykle til jobb. Dette gjør ikke MDG.

«Men hva med SV, da? SV har jo en god miljøpolitikk.» Ja, det har de. Og – i likhet med Venstres politikk på området – er den mye mer gjennomtenkt. Men SV står også for en politikk som jeg ellers ikke kan stå for. Staten skal styre mer, mindre personlig frihet og valg. I stedet for at alle skal ha mulighet til å oppnå sitt potensiale, så skal alle være like. Men alle er ikke like. Vi er genetisk forskjellige – ikke bare i hudfarge, men også hva vi har lett for å ta til oss av kunnskap, og hva vi rett og slett ikke duger til. SV tror ikke på dette, de er sosiologpartiet foran alle. Og når de i tillegg har en partitopp som bruker sin makt som avgått barne- og familieminister til å mase på at et barnevern om en familie hun ikke har møtt, basert på venninnesladder, og forsøker å påvirke en sak som allerede går i barnevernet, så forteller det litt om hva SV mener er grei oppførsel. Her går styringen av enkeltsaker helt til toppen av partiet.

Rødt! Partiet som det er umulig å si navnet til uten å rope, er det siste av partiene som i dag er på Stortinget. De lever i villfarelsen om at det er mulig å oppnå en kommunistisk stat gjennom demokratiet. Og så glemmer de at om det skulle skje, så har vi noe som heter Maslows behovspyramide. For selv om de kommer til reell flertallsmakt alene, og dekker de to nederste delene – fysiologisk behov og trygghet – så glemmer de glatt at allerede på det tredje trinnet begynner vi mennesker å ha ganske forskjellige preferanser. Og når vi kommer opp til det fjerde og femte trinnet, så fjerner vi oss totalt fra det systemet Rødt ønsker seg. Og – selvfølgelig: ettersom vi er mennesker med forskjellige preferanser – dette gjelder også politikere fra Rødt, de som i deres drømmeverden skal styre. Makt korrumperer – det ser vi på de fleste som sitter i maktposisjon i dag. Ikke tro et øyeblikk at Rødts politikere vil bli annerledes om de skulle få reell makt. Jeg har sansen for et parti som sitter ytterst og slår ned på den urettferdigheten de ser, men om kommunisme er målet, så kommer jeg aldri til å stemme på dem. For jeg er gammel nok til å huske sist vi hadde kommunistiske land i Europa. Det funka ikke!

Jeg kunne skrevet mye mer omfattende om hvert enkelt parti, men da måtte jeg delt opp alt i egne bloggposter. Det er noe jeg ikke har tid til, for i motsetning til rasistbloggen til HRS, så får ikke jeg statsstøtte, og er nødt til å jobbe. Og da strekker ikke timene til.

Så nei. Ingen av partiene på Stortinget er verdt min stemme denne gangen. Og ettersom jeg alltid avgir min stemme må jeg gå til mikropartiene. De som i demokratiets navn ikke får være med på debatter. De som faller under kategorien «andre» i alle meningsmålinger. Der finner vi sånne som Alliansen med en partileder som fornekter holocaust og gir penger til nynazistiske organisasjoner, og Demokratene som stort sett er folk som ble kastet ut av FrP fordi de ble for rasistiske(!). Der finner vi ensakspartiet Helsepartiet som har mye interessant å si om helse, men lite om alt annet. Norges kommunistiske parti lever visst fremdeles – ingen skjønner hvorfor. Partiet de Kristne synes KrF ikke er fundamentalistisk nok – for religiøs fundamentalisme og politikk er jo en kjempeblanding. Vi har moroklumpene i Liberalistene som mener at de skal avskaffe all skatt og beholde velferdsstaten – jepp, de påstår faktisk det. Partiet Sentrum som er startet av folk som meldte seg ut av KrF etter siste partilederkamp der den konservative siden vant. Men det er fremdeles folk der som mener at religion og politikk er greit å blande. Det finnes noen flere også, men denne bloggposten begynner å bli veldig, veldig lang.

Og så har vi det partiet som står nærmest den sosialliberale tankegangen som jeg har som grunnpilar i livet mitt – Piratpartiet. Piratpartiet har faktisk en ganske god og gjennomtenkt politikk på de fleste områder, og jeg forstår ikke hvorfor de ikke er større. For hadde disse mikropartiene blitt invitert til debatter og fått fram stemmen sin, så tror jeg mange hadde landet på dem som i alle fall ett av flere mulige valg. I stedet er det partier som Allianzen og eks-FrP-toppene i Demokratene som får plass i mediene. I Tsjekkia (som er et land jeg trives veldig godt i) er Piratpartiet store. Om du er like lei av de falske folka på Stortinget som jeg er, og vurderer å ikke stemme, så håper jeg du gjør litt research og bruker stemmen din likevel på et mikroparti. For det skal ikke så mange av oss til før det går en tydelig beskjed til de politiske broilerne i maktposisjoner som aldri har vært nødt til å ha en vanlig jobb at deres plasser med sugerør ned i statskassa ikke er sikker. Jeg har valgt å gjøre det i år.

Og derfor er Piratpartiet mitt valg.

Godt valg! Og ha det moro med kaoset som kommer etterpå når de skal prøve å finne ut hvordan de skal få dette til å funke de neste fire årene.