Lederkommentar: Når loven blir lovløs

NÅR LOVEN BLIR LOVLØS

Av Øystein B. Jakobsen, leder for Piratpartiet

 

Å si at dersom man ikke følger alle lover til punkt og prikke så fører det til kaos – skaper mange problemer. Youtube, Diamond Rio (MP3), Sony (VHS) – alle ble anklaget for å bidra til brudd opphavsrettslovgivningen. Søksmålene fløy, men vanlige rettsprosesser var ikke nok for innholdsbransjen. Ny teknologi gir befolkningen nye og forstyrrende idéer dersom den får leve for lenge. Derfor krever innholdsbransjen å få politimyndighet selv, og har desverre fått det. Dette mefører alvorlige slag mot rettsstaten, med bl.a. nye lovparagrafer, reguleringer, lovtolkninger, utvidelser og praksiser innen regelverkene for opphavsrett, patenter, og varemerker.

Her er noen eksempler på usklidning av tradisjonelle rettsprosesser fra opphavsrettens område:

  • «Three Strikes» regime hvor nettbrukere blir frakoblet internett bare ved tre anklager om opphavsrettsbrudd uten vanlige krav til bevisbyrde
  • Medieselskapene trenger ikke å levere en anmeldelse til politiet – men kan nå utføre sin egen «etterforskning» og få utlevert personopplysninger fra teleselskapene uten at politiet er involvert
  • Masseutsendelser av rettsinnkallinger («Spam litigation») med et vedlagt forlikstilbud slik at det fremstår som en «pay-up-or-else», hvor de dropper saken hvis du kjemper imot,     eller plukker ut noen få som de spikrer til korset som en advarsel til andre
  • Gi medvirkningsansvar til tjenesteleverandører, som så sletter innhold bare på anmodning fra medieselskaper uten at en rettssal har vurdert om innholdet faktisk er lovstridig eller ikke (fordi det er lettere og billigere å fjerne alt anklageren peker på enn å risikere lange rettssaker og store straffer)
  • Kopisperrer som teknisk hindrer all bruk, også bruk som er lovlig (kopiering til eget bruk, sikkerhetskopiering, fritt valg av avspiller, deling med venner, lage avledede verk, bruk for funksjonshemmede og mye mer). Konsekvensen er at de avgrensningene og begrensningene som loven har lagt på opphavsrettens virkeområde blir fjernet av innholdsbransjen selv.
  • De store medieselskapene har bilaterale avtaler som tillater sampling dem imellom, mens de med all kraft angriper uavhengige artister. Denne krysslisensieringen skaper monopoler eller oligopoler og innebærer en sterk kreativ ubalanse hvor friheten til å skape og gjenbruke lukkes inne i de store selskapene, og fører til at artistene må godta husmannskontrakter og overføre sine rettigheter til de store selskapene.
  • Utenlandske lover som blir de facto lover i Norge når alle nordmenn bruker utenlandske tjenester, og konsekvensene dette har for ytringsfrihet m.m.

Dette er bare noen få eksempler på hvordan beskyttelsen fra tradisjonelle rettsprosesser blir uthult og undergravd. I økende grad er også de lovene og prosessene som blir utnyttet og tynt til det maksimale av de store selskapene, skapt gjennom lobbyering og krav fra de samme selskapene, begrunnet gjennom lobbyselskaper og basert på bestillingsverk (ikke uavhengig forskning). Noen ganger omgår de alt dette også, og innfører nye over gjennom handelsavtaler (ACTA, TTIP) og politisk press (Special 301 report, ambassadenettverk, ref. wikileaks og Spania).

Det blir for mye til å kunne ramses opp, men den enkle påstanden om at «loven må håndheves» blir villedende når det dreier seg om lover som i økende grad skrives og praktiseres som rene partsinnlegg for særinteresser. Når både formuleringen, tolkningen og håndhevingen av lover blir utført etter ensidig og sterkt press fra noen få store og sterke aktører er det på tide å stoppe opp og tenke seg om. Det er ikke lenger slik at lovene utelukkende representerer allmennhetens beste, eller blir til gjennom en åpen, likevektig prosess med vurdering og  balansering av ulike parters interesser.