– Ekstrem utvikling på overvåkning i Norge.

Ketil Lund, tidligere høysterettsdommer og kjent som leder av Lund-kommisjonen som avdekket omfattende overvåkning av norges politiske venstreside på nittitallet, roper varsku i et intervju med NRK. Han peker på at vi har hatt en ekstrem utvikling på overvåkningsnivået i Norge, og trekker frem både datalagringsdirektivet og en meget sterk utvidelse i alle slags kriminalitetsbekjempende hjemler for overvåkning. I dette siste punktet er det åpenbart at den nye åndsverkloven passer inn, da den åpner for privatisert overvåkning av mistenkte fildelere. Lund hevder at denne utviklingen er akselererende.

At det ligger i sikkerhetsinstitusjoners natur å hente inn så mye informasjon som mulig er åpenbart. Alle statlige institusjoner har i utgangspunktet et insentiv til å hele tiden tilegne seg flere forvaltningsoppgaver slik at de kan vokse. Flere og bredere oppgaver betyr flere ansatte, bredere kompetanse og større budsjetter, som igjen gjør både institusjonen og lederpostene der viktigere. Det er derfor man noen ganger ser «turf wars» mellom institusjoner, da de krangler om hevd på oppgaver. Et eksempel på dette her hjemme er tollvesenet, som kjempet mot politiet i 18 år for å få lov til å ha blålys på bilene sine. Når ditt mandat er ansvar for «rikets sikkerhet» er det åpenbart at hensyn til ting som personvern lett kan bli underordnet, noe Lund påpeker.

Til de som påstår at de ikke har noe å skjule vil jeg si dette: Hvis du ikke liker at folk snoker i posten din, bør du heller ikke akseptere at folk snoker i e-posten din. Det er en grunn til at det er strengt forbudt å åpne brevene til andre mennesker. Piratpartiet vil ha samme standard for rett til privat korrespondanse på nett.

Hør intervjuet med Lund her: http://radio.nrk.no/serie/soendagsavisa/mnma05003513/01-09-2013#t=17m23s

En annen bekymring er at denne overvåkningen har en «chilling effect» på varslere. Ved å direkte angripe tilliten til at man klarer å holde kilder og varslere uidentifiserte kan e-tjenester gjøre det vanskeligere å varsle. Veldig få mennesker kan klare å ta en så tung byrde som for eksempel Edward Snowden. I den forbindelse har jurist Jon Wessel-Aas nylig skrevet en meget god kronikk som anbefales.

Denne problematikken er knapt tema i valgkampen. Noe av grunnen til det er nok det enorme fokuset på de to store blokkpartiene Arbeiderpartiet og Høyre, som i samarbeid stemte datalagringsdirektivet igjennom på stortinget. Det betyr at uansett hvilken regjering vi får etter valget, vil seniorpartneren i den regjeringen allerede ha et standpunkt for datalagringsdirektivet. Jeg kan vanskelig se for meg at noen av de potensielle juniorpartnerne skal kjempe mot datalagringsdirektivet i regjeringsforhandlinger, da de alle ser ut til å ha andre prioriteringer.

Vi i Piratpartiet er redde for at politikerne ikke klarer å se mulighetene moderne teknologi gir disse institusjonene til å overvåke oss. Derfor er det ytterst viktig å få kompetente folk på Stortinget som forstår dette, og gjerne inn i EOS-utvalget som overvåker overvåkerne.

Stem Piratpartiet.

-Redaktøren