Mjølhus: Jeg vil se #mappami

Publisert av admin den

gunvar_mjolhusVi legger igjen stadig flere digitale spor, på svært mange steder. Med prosjektet #mappami ønsker DN.no/Dagens IT å kartlegge hvem som vet hva om oss. Dette er et prosjekt jeg støtter 100%. Utviklingen har gått fortere enn noen kan få oversikt over. Derfor kan det være på tide å ta noe av kontrollen tilbake. Det er på tide at folk får et bevisst forhold til hvor mye personopplysninger som faktisk registreres om den enkelte. Kanskje folk da vil våkne opp fra sin apatiske boble.

Helt siden vi var barn har vi lært om hvordan Stasi bygget opp enorme arkiver med personopplysninger. Den gang var det folk som samlet inn informasjonen. Barnebarn, naboer, kolleger, byråkrater osv. Kanskje det var derfor mange oppfattet det som noe negativt at slik datainnhenting og arkivoppbygging ble utført. I dag skjer datainnhentingen mer i det skjulte og den skjer automatisk/maskinelt. De høye herrer i Arbeiderpartiet og Høyre vil ikke en gang kalle slikt for overvåkning. De kaller det for registrering, fordi ingen mennesker er involvert i datainnsamlingen. Jeg kaller slikt «newspeak».

Men dette dreier seg ikke bare om personopplysninger registrert av myndigheter. Det er mange aktører som driver med organisert overvåkning i disse dager. Prosjektet #mappami har til hensikt å avdekke hvem alle disse aktørene er, og hvilke opplysninger som blir lagret.

Personvern er ivaretakelse av personlig integritet og ivaretakelse av enkeltindividers mulighet for privatliv, selvbestemmelse (autonomi) og selvutfoldelse. Personvern er knyttet til retten til å ha en egen privat sfære som en selv kontrollerer. Personvern er viktig for ytringsfrihet. Hvis en borger føler sitt personvern svekket, kan det forringe følelsen av frihet til ytring og dermed til å delta i samfunnet. Vi får en «chillingeffekt» som hemmer et åpent demokrati.

Personopplysningsindustri

Alle vet at Facebook og Google registrerer urovekkende mye personopplysninger om oss. Problematisk mye. Dette i seg selv noe vi må ta et oppgjør med, men de er dessverre bare 2 av et hav av aktører som overvåker deg og meg. Har du hørt om Flurry? De følger med på lasset når du laster ned apper, og de vet mye om deg. Flurry oppgir selv at de henter inn 2,8 milliarder rapporter om bruk av apper, hver dag. De følger med på lasset når folk laster ned en av 300.000 apper, og er mestere i å sy sammen informasjonen fra alle disse kildene til rike profiler av brukerne.

Smarttelefoner og nettbrett

Smarttelefoner og nettbrett inneholder store mengder personopplysninger fra, og om, sine brukere. Dette gjelder for eksempel kontaktinformasjon (navn og adresser), lokasjonsdata, bank- og kredittkortopplysninger, bilder og videoer. I tillegg kan mobilapplikasjonene ta opp informasjon fra en rekke sensorer i mobilen, for eksempel kameraet, mikrofonen, kompasset, og ulike bevegelsessensorer. Alt dette kan benyttes til å spore våre bevegelser, og analysere adferd.

– Selv om de fleste app-utviklerne har de beste hensikter, så kan det være en stor fare for at personopplysninger kan komme på avveier og bli misbrukt.
Det bør i mobilapplikasjonene gis informasjon til brukerne om hva slags opplysninger som blir samlet inn via appen, til hvilke formål, og hvem som står ansvarlig. Dette er helt nødvendig for at den som skal behandle opplysningene skal kunne hevde å ha innhentet et informert, uttrykkelig og frivillig samtykke, slik det er definert i europeisk personvernlovgivning. Slik er det ikke i dag.

Apper som Angry Birds forteller deg typisk hva de selv gjør med dataene dine, men de sier ikke hvem de deler den med, og tar gjerne ikke ansvaret for hva som partnerne gjør med opplysningene.

3.part cookies – mange øyne som følger med på nettsurfingen din

Samferdselsdepartementet la fram proposisjonen Endringer i ekomloven (lov om elektronisk kommunikasjon) for kort tid siden. Et av de viktigste forslagene er at ekomloven skal få et nytt avsnitt om informasjonskapsler (cookies)

Avsnittet er formulert slik at innholdsleverandører, annonsører og tjenesteytere fritt kan videreføre dagens praksis med planting av informasjonskapsler, forutsatt samtykke fra brukerne. Av det departementet oppgir som «praktiske» hensyn, defineres «brukersamtykke» på en måte som strider mot personopplysningslovens krav om «informert brukersamtykke». Dette står i klartekst i proposisjonen.

Løsningen departementet har valgt krever at brukeren gjør aktive valg for å endre forhåndsinnstillinger som ikke er personvennlige. Det er et klart avvik fra kravet om informert samtykke.

Du får cookies straks du går inn på en ny side. Du har ingen mulighet til å skaffe deg en oversikt over hva siden vil plassere av cookies før de er plassert. Hvis du vil gjøre noe med det, må du ut av siden, slette cookies, endre innstilling og så gå inn på siden igjen. Det er svært upraktisk.

I et personvernperspektiv, skal man sette brukeren mer i stand til å velge selv. I ekomloven fremmes ikke dette perspektivet. Det viser bare hvilken apatisk holdning våre politikere har i forhold til å beskytte våre rettigheter med hensyn til personvern.

Når våre politikere i Regjeringen og på Stortinget ikke står opp for våre rettigheter til personvern er det på tide at folket tar saken i egne hender.

Initasjon til dugnad for å finne ut hva disse og andre selskeper vet om oss

Du kan være med å avdekke hvem kartlegge hvem som lagrer hva slags informasjon, og hvor lenge.
Dn.no/dagens IT ønsker at flest mulig skal hjelpe dem med egne innsynsbegjøringer om de tjenestene de bruker, eller steder man vet at man er registrert. Denne siden forklarer hvordan DU kan bidra:

http://www.dagensit.no/article2606634.ece

DN.no/Dagens IT har skrevet en artikkel om #mappami her:

http://www.dagensit.no/k/mappami/article2611006.ece

Av
Gunvar Mjølhus
Leder Piratpartiet Rogaland

Kategorier: Flaskeposten