Skaperne av filmen Kon-Tiki har naturlig nok et helt annet syn på fildeling enn det forbrukerne har. 1. januar hadde Aftenpostens nettutgave et kort intervju som du kan lese her: http://www.aftenposten.no/kultur/Kon-Ti … 80302.html

Felles interesser
Egentlig har forbrukerne og filmskaperne felles interesser, nemlig konsum av mest mulig film, lettest mulig tilgang til film, og digital distribusjon hvor gevinsten deles mellom forbrukerne og filmskaperne. Men i dette mediebildet finnes det en del dinosaurer, ikke alle av dem består av mellomleddene mellom forbruker og skaper.

Kort oppsummert ser det slik ut for konsumentene:
De som har skapt Kon-Tiki filmen gir inntrykk av at de overhodet ikke har forstått noe av hvordan markedet for digital kultur fungerer i dag. Markedet venter ikke lengre på at nye filmer skal etterlanseres i eksportmarkedet, man vil ha produktet tilgjengelig digitalt for nedlastning, og helst som et betalbart produkt. Stadig flere vil gjerne eie filmen de skal se, dette enkle faktum later til å prelle helt av på enkelte aktører.

I stedet for å ha tilgjengelig en engelskspråklig versjon av Kontiki-filmen for digital nedlastning mot betaling fra dag 1, så kommer disse dinosaurene med en jeremiade i Aftenposten mot noe de kaller pirater og som ved nærmere analyse viser seg å bestå av de blant oss som både forbruker mest film og bruker mest penger på å samle på film.

Oppslaget er svært ensidig, ikke unaturlig siden det er et intervju med en interessegruppe:

Det nevnes ikke at forbrukerne har rett etter åndsverksloven til å dele filmen med familie og nære venner. Det at filer deles er en del av vår ytringsfrihet, og det er ingen grunn til å anta at det er ulovlig. Å forby fildeling er på mange måter som å forby folk å tale høyt sammen, og en slik politistat ønsker ingen av oss å innføre.

Det nevnes ikke at forskning viser at det er fildelerne som forbruker mest film fordi fildelingen fungerer som vareprøver. Markedet for leiefilm og kjøpefilm er blitt mange ganger større enn kinomarkedet for film.

Det nevnes ikke at andre bransjer har løst dette problemet ved å ha sine nyheter tilgjengelig for digital nedlastning fra dag 1 og at erfaringen derfra er at forbrukerne foretrekker å betale for sine filer hvis dette er mulig. Selv musikkbransjen har forstått at folk flest vil eie sin musikk og lytte til den flere ganger hjemme.

Konklusjonen må være at skaperne av Kon-Tikifilmen ikke har evnet å tilpasse seg dagens digitale marked og at de har inngått for dårlige forretningsmessige avtaler for internasjonal distribusjon siden de ikke har noe digitalt produkt på markedet. Om det er filmskaperne eller filmdistributørene som er den minst levedyktige dinosauren her kan i andre sammenhenger være en interessant diskusjon, men det er helt klart ikke forbrukerne som må skjerpe seg her og nå.

Ansvaret for at filmen ikke kan kjøpes av forbrukerne ligger fullt og helt på aktører innen filmindustrien, ikke på forbrukerne av kulturen de har skapt. Evner enkelte ikke å selge filmen sin til de som vil se den, må de selv ta konsekvensene av dette.

Innlegg skrevet av Geir på forumet

Redigert 02.01.2012 kl 21:10:

Piratpartiet har kommentert innlegget i Aftenposten:

Piratpartiet: Feil å sammenligne fildeling med biltyveri