Piratpolitikk og opphavsrett

I kjølvannet av oppstarten av Piratpartiet er pressen full av ymse oppslag som viser hvor lite enkelte har forstått av Internettet og dagens digitale distribusjonskanaler. Flere påstår de ikke vil gjøre brukere av digitale tjenester til lovbrytere, men samtidig vil de åpne og sensurere all digital post! Angrepene på vår ytringsfrihet spenner fra torpedovirksomhet til tvilsomme raid mot barn.
Er ikke beslagleggelsen nylig av Ole Brumm maskinen hos en finsk 9-åring høyst kritikkverdig? http://www.hardware.no/artikler/9-aring-fikk-ole-brumm-maskinen-sin-beslaglagt/114701

Når ytringsfrihet og opphavsrett kolliderer?
Internettet er kommet for å bli sammen med digitale ditribusjonsløsninger, uansett hvor mye enkelte måtte mislike dette.  Lovverket er akterutseilt, ingen tvil om det.  Enda mindre tvil er det om hva som må vike – ytringsfrihet trumfer opphavsrett!

Før vi diskuterer hvordan vi skal endre lovverket må vi stille oss selv det riktige spørsmålet:

Hvordan kan vi bruke Internettet og digitale distribusjonskanaler til å øke kvalitet og kvantitet på produksjonen av norsk musikk, litteratur, film og spill?
Der enkelte bare ser trusler ser Piratpartiet uendelige muligheter for de som ikke henger igjen i forrige århundre. Siden Piratpartiets kultur er global, så mener vi at våre kulturskapere må henvende seg til et globalt publikum via digital distribusjon for å henge med i inntektsutviklingen. Til 1000 forbrukere i dag der de i går nådde 1 forbruker. I konkurransen med internasjonale kulturskapere er vinnerne i det 21.århundre de som utnytter Internettet og de nye digitale distribusjonsløsningene.

Felles interesser
Forbrukerne har etterspurt digital distribusjon siden vi fikk Internettet og kulturskaperne har hatt dette behovet like lenge. Vårt felles mål er lettere tilgjengelig kultur, større forbruk av kultur og at gårsdagens monopoler skal ha en mindre del av kaka i det 21.århundre når distribusjonen blir så mye rimeligere.

Teknologi og Innovasjon
Beklageligvis har de fleste tradisjonelle kulturdistributørene hengt igjen i forrige århundre på samme måte som forhandlerne av hest, vogn, seletøy og havre gjorde ved inngangen til det 20.århundre. De smarte dengang satset på bilen istedet.
Det ble derfor nye gründere som bygde den globale digitale distribusjonen. I USA fikk vi Amazon.com som nå selger flere digitale bøker enn papirbøker. I Europa bygde noen unge innovative idealister det digitale potverket The Pirate Bay som altså ikke driver med fildeling. De fikk endeløse problemer fordi noen følte seg truet og fordi lovverket er håpløst akterutseilt. Det gikk muligens litt fort i svingene, men TPB-saken var på mange måter luguber og det hele ender i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Detaljene i denne rettslige tvisten kan vi kommentere når Strasbourg er ferdig med saken.

Grådige forlag i Norge
En raskt sammenligning mellom USA og Norge viser hvor ting  er lite dynamisk. I Norge har noen forlag forsøkt å la egne boktsalg tjene på digitalt nedlastede bøker, mens forbrukerne skal betale mer og forfatterne avspises med smuler. Samtidig kan man ikke lese norske bøker på et brukervennlig format som Kindle! I USA tjener forfatterne bedre på digitale bøker og forbrukerne får lavere pris og/eller tidligere leveranse.

Og kulturskaperne?
Musikere i Norge har de siste 12 år blitt flere og  tjener mer, spesielt på spillejobber.
http://torrentfreak.com/artists-make-more-money-in-file-sharing-age-than-before-100914/
De eneste som taper er de gamle distribusjonsmonopolene!

Fildeling

Der fysisk distribusjon erstattes av digital  blir begrepet «fysiske eksemplarer» meningsløst fordi enhver digital bruk av kulturelle verker skaper kopier, og det er viktig å få med seg at de aller fleste fildelerne ikke gjør noe ulovlig eller umoralsk, det tvilsomme skjer muligens idet filene blir lastet opp helt avhengig av hvilken bransje og hvilken digital distributør man snakker om, samt graden av seriøsitet hos sistnevnte i forhold til det lovverket vi skulle ha hatt. At kulturskaperne tjener bedre nå enn før tyder på at den ulovlige delen av fildelingen er liten, muligens svært liten.

Lærdommen her er at kulturskaperne må finne seg nye forretningsmodeller og tradisjonelle aktører må lære seg å tenke nytt med utgangspunkt i dagens digitale virkelighet!

Fildeling før og nå
For å forstå fildeling må en ha det klart for seg at fildelingen oppstod med skriftspråket, og fildelingens første gjennombrudd kom da Gutenberg oppfant trykkpressen ca 1440 og vi kunne dele kunnskap og kultur mye mer effektivt. Resultatet den gang var at makthaverne gikk bananas, med brenning av bøker og pamfletter, knusing av trykkpressene og forfølgelse av de som brukte denne revolusjonerende teknologien. Vi fikk ytringsfrihet og et marked for kultur! De tapte, vi vant. Dersom noen fremdeles skulle være i tvil, «vi» er altså et overveldende flertall av forbrukere og kulturskapere.

Med Internettet får fildelingen sitt andre gennombrudd på samme måte og med tilsvarende reaksjon fra de som ikke greier å tilpasse seg. Her er det vitalt å forstå at fildeling i hovedsak er distribusjon av gratis vareprøver. samt forbrukere som gir kjøpsanbefalinger til sine nettverk. I tillegg til fildelerne har vi de digitale postverkene som hjelper forbrukerne å finne sin kultur, og vi betaler dem gjerne for disse praktiske tjenestene. Forskning viser at det er fildelerne som er de største forbrukerne av betalt kultur: http://piracy.ssrc.org/wp-content/uploads/2011/11/AA-Research-Note-Infringement-and-Enforcement-November-2011.pdf

Før vi endrer lovverket må vi forstå et det er to typer fildeling:
Kommersiell fildeling (kulturelt monopol) er en rettighet som tilhører de som har skapt kulturen.
Ikke-kommersiell fildeling er en rettighet som tilhører forbrukerne.Målet for reformene er å sørge for at vår kultur til slutt havner i public domain og bidrar til et bedre samfunn heller enn å blir lukket inne til evig tid i korporasjoner som ikke har samme interesser som forbrukere og kulturskapere.

Reform!
Disse reformene er foreslått i EU-parlamentet av piratbevegelsen:

  • 20 års opphavsrett (kulturelt monopol)
  • Fri ikke-kommersiell fildeling
  • Fri sitatrett, remiksing etc
  • Forbud mot DRM

Forbrukernes rett til å nyte og dele vernede verk i nær omgangskrets er allerede forankret i åndsverksloven og bør derfor omfatte også ikke-kommersiell fildeling fordi fildeling uten økonomiske motiver er en naturlig måte å anskaffe og nyte kulturelle uttrykk i det moderne samfunn og derved en del av ytringsfriheten.

Hva vi gjør med opphavsrettens lengde er mer komplisert fordi den omfavner så mange bransjer, med ulike behov og fordi reformkravene fremmes i så mange land! Vi lytter nå til konsumenter og kulturskapere før Piratpartiet eventuelt formulerer andre konkrete politiske forlag på dette området.

Det er for patenter vi trenger mer drastiske reformer da patentlovgivningen er blitt et vesentlig hinder for teknologiske fremskritt. Men det er en annen diskusjon.

Geir Aaslid

Piratkaptein, seriegründer og spillprodusent

PS: Innlegget er redigert og har fått ny tittel for å dele opp innholdet i dette generelle notatet som summerer vår holdning i forkant av debatt før landsmøte, pluss et kommende tilsvar fra piratene på et angrep på piratpolitikken fra Gramo i Hardware.no