Forslag til organisering av Piratpartiet

Internasjonal koordinator hos Piratpartiet i Norge og nestleder i Piratpartiet Nordland, Raymond Johansen, har skrevet forslag til hvordan Piratpartiet bør organiseres fremover. Debatt ønskes velkommen.

Lederne og administrasjonen

Partilederen har av medlemmene gjennom landsmøtet blitt gitt ansvaret for å lede partiet og er således øverste leder. Partilederen leder derfor sentralstyret og administrasjonen. Nestlederne, organisatorisk og politisk, selv om de er autonome i sine områder, rapporterer naturlig nok til partilederen.

Administrasjonen består av partileder, nestlederne, og under dem alle andre ledere av fagområder som for eksempel tech og kommunikasjon. Administrasjonen er utøvende organ som ledes av partilederen og rapporterer til sentralstyret.

Sentralstyret

Illustrasjonsfoto: HistoryBlog.com

Sentralstyrets medlemmer er øverste beslutningsorgan mellom landsmøter. Sentralstyret, ledet av partilederen, gir administrasjonen instruksjoner og rutiner for rapportering og delegerer hovedoppgaver til dem. Videre setter sentralstyret rammene for administrativ autonomi og vedtar rutiner og rammer for all aktivitet
mellom styremøter. Vi har altså et beslutningsorgan, som er sentralstyret, og et utøvende organ, som er administrasjonen.

Sentralstyret beslutter saker i styremøter, og administrasjonen utøver disse vedtakene mellom møtene.
Sentralstyrets leder (partileder) har to dermed to roller og er en sentral del av begge begge organer. Dette kalles en arbeidende styreleder, som er leder som både beslutter og utøver. I små organisasjoner er dette svært vanlig.

Partisekretæren

Små organisasjoner har normalt sett ikke en generalsekretær. Partisekretæren, som deltar på styremøter og forberedelser til dem, er uten stemmerett. Partisekretæren er altså en del av det utøvende organ, administrasjonen, og har som naturlig delegert oppgave, særlig innen regnskap og budsjettering, som sitt fagområde.

I små organisasjoner som vårt parti er det ikke naturlig at partisekretæren har en full stilling, og må operere ut fra
en kontrakt slik som i hvilket som helst selskap. I fremtiden bør dette være et profesjonelt arbeidsforhold, og bør således defineres som en betalt stilling – straks de økonomiske rammene gjør dette mulig.

Administrasjon og ledelse i fremtiden

Sentralstyret må i fremtiden ha muligheten til å ansette partisekretær og knytte til seg andre profesjonelle
til spesielle betalte fagområder/stillinger mellom landsmøter.

Av dette kan man også naturlig konkludere at siden det ikke er rom for å ansette eller etablere betalte stillinger,
må administrasjon og utøvelse innen fagområder gjennomføres på frivillig basis av andre.

Administrative oppgaver kan av lederne fritt delegeres til frivillige. Tillitsvalgte lokalt og regionalt, medlemmer i sentralstyret, og medlemmer og ikke-medlemmer hentet utenfra kan utføre oppgaver og bli en del av det utøvende organet, administrasjonen, eller få ansvar for støttefunksjoner med direkte rapportering til administrasjonen eller en leder, svært sjeldent til sentralstyret. Slik situasjonen er nå, like etter det siste landsmøtet, er det svært naturlig at sentralstyrets medlemmer får utøvende oppgaver.

Det betyr at også styremedlemmer vil kunne ha to hatter og således både ha ansvar for beslutning og utførelse innenfor spesielle fagområder. (For eksempel: Et styremedlem skal kunne være IT-sjef på samme tid.) Men oppgavene må ha en klar skille mellom rollene og styremedlem må være svært oppmerksom og klar på når man tar på seg de forskjellige rollene. Et eksempel vil være at en IT-sjef kan kjøpe en server eller bestille kabler. Det gjør han eller hun ikke som styremedlem, men som IT-sjef. Men for å kunne gjøre dette, må han ha fått delegert oppgaven fra Sentralstyret. Han/hun kan ikke gjøre begge deler. Altså ikke både beslutte innkjøp og utføre innkjøp over en viss størrelse.) Dette kalles et arbeidende styremedlem (akkurat som arbeidende styreleder nevnt ovenfor).

Få ting gjort

Hvordan skal vi da virkelig få ting gjort, dersom vi har blitt enige om strukturen som jeg har beskrevet til nå?

Et viktig prinsipp i små organisasjoner som Piratpartiet blir altså frihet under ansvar og krever at alle er fokusert på å
skille mellom rollene, og må sørge for at man opptrer med ryggdekning.

Skal vi kunne få ting gjort, må det være en stor grad av nettopp frihet under ansvar, og nøkkelordet her er tillit
til hverandre. Tillit til at andre gjør oppgaver de har tatt på seg og tillit til hverandre. For å oppnå tillit i alle ledd må alle oppgaver som delegeres være klart definerte og det gjelder selvsagt også med hvem som har ansvaret. Det må alltid være en navngitt person.

En påtatt oppgave må deretter alltid rapporteres til den som har delegert oppgaven. For eksempel: Dersom partileder har gitt en oppgave til et arbeidende styremedlem, må styremedlemmet, da midlertidig en del av administrasjonen, rapportere tilbake når oppgaven er utført. For eksempel: «Jeg har bestilt møtelokalet og prisen ble slik vi avtalte. Her er dokumentasjonen, kontrakten og kontaktdata til alle involverte.» OBS: Alt som er innenfor budsjettrammer og bidrar positivt er bra. Mens det motsatte…!

Påta deg aldri en oppgave du vet du ikke har tid eller kompetanse til å utføre. Slik mister du tillit og blir
således et ledd som bidrar til at sømmene rakner i hele organisasjonen.

Når noen har påtatt seg en oppgave og fått delegert ansvar, må vedkommende få tillit til at jobben blir gjort etter beste evne, og alles ansvar er å forsøke å ikke blande seg inn i hvordan den blir utført. Det er en uting som gjør at få
ting blir gjennomført.

Å måtte ha rett eller få ting gjort – det er spørsmålet

Det er mindre viktig å ha rett, enn at ting blir gjort. Pirater har en tendens til å krangle og alltid ville
skulle ha rett. Det har tatt drepen på en rekke piratpartier. Det har jeg sett altfor mange ganger i mange
land og på mange språk. Hver uke må noen, ofte undertegnede, inn for å roe ned et troll som alltid skal ha
rett. Troll stinker noe forferdelig.

Arbeidstid er knapp ressurs og bruker du andres tid i lange diskusjoner fordi du må ha rett, dreper du
organisasjonen. Du blir da en negativ ressurs for partiet og drar i feil retning og burde derfor i stedet bli medlem
i en diskusjonsklubb eller bruke tiden utelukkende på Twitter. Der finner du mange likesinnede.

Makt er aldri et mål i seg selv, og for mye makt på ett sted dreper kreativiteten i resten av organisasjonen.
Pirater sprer makten så bredt som mulig og henter all sin inspirasjon nedenfra og opp. Den beste piraten er alltid best på å inspirere andre. Han sår og vanner og deler alltid sine suksesser med alle som
har bidratt.

Posted by Raymond Johansen on 7. juni 2017

Raymond Johansen (forsidefoto på Facebook-profil)

Logisk?

Hvis du synes dette var mye, kanskje for mye til og med, da vil jeg du skal tenke følgende: Alt dette er ren logikk og fremkommer egentlig helt av seg selv. I tillegg er det bygget på lang erfaring og ikke minst erfaring fra de siste to år i denne organisasjonen. Med bakgrunn i dette, kan du lese det hele en eller flere ganger til og kanskje se at logikken er så grei at det ikke var så ugreit likevel.

Dersom du finner logiske eller strukturelle brister i min tankegang, si klart ifra med en gang. Jeg, som pirat, elsker
konstruktiv kritikk og er ikke hårsår. Jeg har ikke tid til overs for slik smålighet det er å ikke tåle at ha gjort en feil.
Videre er tankene her basert på signaler fra hundrevis av e-poster i tiden etter landsmøtet. Jeg har lest så å si alle
sammen og gledet meg stort over aktivitetsnivået. La oss forte oss med å få  gjort masse – på mest mulig rett måte. Jeg er sikker på at jeg har mønstret på rett skute og at de som skal lede meg og alle dere andre er flotte folk.

 

Raymond Johansen,
global pirataktivist fra Norge
raymond @ piratpartiet.no

Flattr this!

6 thoughts on “Forslag til organisering av Piratpartiet

  1. En helt grei skisse. Da vil neste logiske steg være å få på plass prosessdokumenter for beslutninger mellom landsmøter, organisasjonsskjema (flytskjema), samt prosedyrer for breddedemokratiske bestemmelser (også mellom landsmøter). Klar over at siste punkt krever at vi får på plass en god breddedemokratiplattform, og at det har vært en del problemer knyttet til akkurat det de siste årene, men det er like fullt viktig.

    Til de ovenstående kritikerne: Dette er helt standard organisasjonsstruktur. Det handler om å få etablert en slagkraftig organisasjon, som Raymond sier: Et parti som får ting gjort, ikke bare får ting diskutert og/eller vedtatt. Uansett om vi liker det eller ikke så er det helt nødvendig all den tid vi eksisterer og opererer innenfor et etablert politisk system. Hele poenget med å etablere et Piratparti er at vi vil endre systemet innenfra, men vi kan ikke gjøre det hvis vi ikke opererer innenfor systemets rammer.

    1. Hvordan relaterer poenget ditt til aktuell organisasjonsteori?

      Nå har alle såklart full rett til å både synse og mene hva de vil.

      Men når vi skal drive et politisk parti må før eller siden kompetanse inn Det at alle andre er kommunister er ikke et godt poeng for at vi absolutt må være det.

      Denne skissen er overhodet ikke tilpasset åpenhet eller noen sterk form for demokrati. Men tvert imot kommunisme og meninger over fakta.

  2. Hvilken organisasjonsteori er lagt til grunn?

    Dette her virker i overkant lukket og med en hierarkisk og kommunistisk vri, og slett ikke tilpasset et politisk piratparti med flat google-struktur.

    Hvilke utfordringer er det en forsøker å møte med denne strukturen?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.